Generic selectors
Exact matches only
Search in title
Search in content
Search in posts
Search in pages

2.2. I 2021 fikk vi besøk av en samler i Praha som i sin samling har en fotografisk arv fra František K., som ble sendt til området rrundt Narvik på øya Engeløy. Med vennlig tillatelse publiserer vi her gruppebilder av tsjekkoslovakker og øyeblikksbilder fra Narvik i krigen og lokal tvangsarbeid.

Bildene viser Narvik etter bomberegn (fra slaget ved Narvik i 1940).

Interessante er øyeblikkene fra arbeidet på øya Engeløy, der noen tsjekkoslovakker jobbet på konstruksjonen av bakgrunnen til kystbefestningene, det såkalte Dietl-batteriet.

Dietl-batteriet var et av de tre kraftigste artilleribatteriene som ble bygd av tyskerne for å forsvare den europeiske kysten innenfor Atlanterhavsmuren. Skytestillingene til de tre 406 mm tunge kanonene skulle beskytte utløpet av Vestfjorden og dermed tilgang til den strategisk viktige nordnorske havnen i Narvik. På grunn av dets betydning var batteriet en av prioriteringene i Todts byggearbeid i Norge. Opptil to tusen sovjetiske krigsfanger (hvorav nesten fem hundre døde) og hundrevis av andre tvangsarbeidere deltok på konstruksjonen.

(Foto: Privat arkiv, Praha)

I august 2020 besøkte Anežka M. oss i Praha og hadde med flere krigsbilder fra oldefaren, som var OT-tvangsarbeider i Alta-området under krigen. Oldefaren var der sammen med seks andre tsjekkere. Han kom også til det indre Finnmark og tok bilder av sine møter med lokalbefolkningen. Du kan blant annet se det samiske bryllupet ved Karasjok gamle kirke. Takk til familien for utlån av bildene. Våre norske kolleger er i ferd med å finne ut nøyaktig hvor bildene er tatt.

(Arkiv til familie Minařík a Trecha)

 

 

I Norge finnes det en god del dokumentasjon om de tsjekkiske Noráci. Det aller meste av papirene oppbevares på Riksarkivet og da i Organisation Todt-arkivet (RAFA-2188), som omfatter nærmere 450 hyllemeter. Her er det en arkivboks med betegnelsen E3e L0013, hvor Organisation Todts korrespondanse om de tsjekkiske arbeiderne er samlet. I tillegg er det kartotekkort over samtlige 1300 tsjekkere i to arkivesker, med arkivreferansene O7 L0042 og O7 L0043. Dette er de viktigste kildene. Organisation Todt-arkivet er stort og ikke like godt ordnet eller oversiktlig i alle ledd. Derfor kan det fortsatt ligge mer materiale om tsjekkerne som vi ennå ikke har oppdaget i dette arkivet, men i så fall er det spredt og neppe mye.

En god del papirer dokumenterer også repatrieringen av tsjekkerne i Norge, som ble gjennomført raskt i løpet av sommeren 1945. Disse papirene finner vi i andre arkiver på Riksarkivet, i Flyktnings- og fangedirektoratet, Direktoratets forløpere på sentralt hold (S-1682), Da, L0001, i Flyktnings- og fangedirektoratet, Repatrieringskontoret (S-1681), Db, L0008 og i Den norske militærmisjon (RAFA-3988), D, L0020a. Vi regner med at det også vil være mulig å finne noen dokumenter om denne repatrieringen i arkivene til Norges Hjemmefrontmuseum.

Emil Tůma fra Nová Paka kom tilbake fra tvangsarbeid i Narvik med en ny koffert. Den opprinnelige gikk i stykker, så han laget en helt ny i Narvik selv. Det manglende metallslottet og hengslene ble sendt til ham av familien fra okkupert Tsjekkoslovakia. Emils sønn holder fremdeles en Narvik-koffert i et familiehus i Nová Paka. Kofferten er full av krigsdokumenter, fotografier og familiekorrespondanse. Tůma Jr. dro til Narvik selv for noen år siden. Han ønsket å se og oppleve stedet hvor faren jobbet over to år og hvilke steder som var på bildene.

I slutten av januar 2021 inviterte han oss på besøk slik at vi kunne bruke materialene til videre forskning. Med tillatelse fra familien kan vi derfor bringe her et utvalg av visse fotografier og dokumenter.
.
Vi sender også bilder og dokumenter til våre norske kolleger for å avklare detaljer og steder.
.
Fotografier og dokumenter: familiearkiv M. Tůma, Nová Paka (Tsjekkia).

Dattera til Josef Lébl fra Praha-Vest holder farens koffert fra krigen på loftet i familiehuset. Den er full av minner fra Norge. Den inneholder postkort, bøker, kart, dagbøker og brev hjemmefra, til og med et bursdagstelegram fra hans norske venner adressert til en leir i Hemne nær Trondheim. En utrolig skatt! Unike materialer gir et unikt blikk på hverdagen, gleden og sorgen av tvangsarbeid i Norge. Vi takker fra hjertet fru Jarmila, Mr. Lébels datter, for å gi oss materialer for videre forskning!

 

Et profesjonelt kollokvium om temaet tvangsarbeid i Skandinavia ble planlagt 3. april 2020 på fakultetet for kunst, på Karlsuniversitetet i Praha. På grunn av pandemiske tiltak kunne ikke tsjekkisk-norske forskere møte og er utsatt til høsten 2020.

I midten av oktober 2020 mottok vi en e-post fra Jaroslav Buchtík fra sør Tsjekkia: "Hei, faren min ble tvangsendt til Norge, jeg har skannet noen bilder fra  hans arv ... Det handler om 170 bilder.  Jeg sender hvis De er interessert."

Det viste seg at det var bilder fra Narvik og omegn.  Fotosamlingen kartlegger Narvik de første ukene etter krigens slutt. De dokumenterer livet til de frigjorte tsjekkoslovakene (som organiserte fotballkamper, turer og ruslete rundt med lokale venner og venninder). Bildene registrerer også hverdagen i Narvik like etter krigen og den omkringliggende naturen som tsjekkerne fant så fascinerende. Flere hundrede tsjekkoslovaker ble tvangsendt til Nord Norge i desember 1942 for å jobbe på tyske byggeprosjekter der. Ved frigjøringen befant108 tsjekkiske arbeidere seg i Narvik. Den 20. juli 1945 ble de sendt sørover og senere repatriert til Tsjekkoslovakia. To tsjekkere ligger begravet på Narviks kirkegård.

Vi vil gjerne få takke Jaroslav B., som sendte bildene til den tsjekkiske forskningsgruppen. Vi har sendt dem videre til våre norske kontakter og til Narviksenteret for å hjelpe oss med å identifisere de enkelte stedene.

Bilder fra Narvik og omegn. Mai-juli 1945. 

 

Narviks beboere. Mai-juli 1945. 

Tsjekkoslovakiske tvangsendte i Narvik etter krigen. Mai-juni 1945. 

(Fotograf: Jar. Buchtík)

(Privat arkiv til familie Buchtík, Tsjekkia)

 

Gradvis legger vi til oversettelser fra den tsjekkiske siden.

En stor takk to Thor Henrik, vår tidligere norsk lektor ved Skandinavistikk ved Karlsuniversitetet i Praha. Han er bosatt i Tsjekkia, og i sin fritid hjelper han oss med norsk og engelsk side.

Temaet tsjekkiske tvangsarbeidere i Norge ble utdypet av studenten Gabriela Králová ved Karlsuniversitet i hennes bacheloroppgave, som hun forsvarte under den endelige statseksamen i begynnelsen av september 2020. Oppgaven er skrevet på tsjekkisk. Bacheloroppgaven setter tsjekkiske "Noraci" inn i en bredere historisk kontekst knyttet til den andre verdenskrig. Arbeidet hennes gir et omfattende bilde av førkrigstiden og det tyskokkuperte Norge og diskuterer grunnleggende begreper som som tvangsarbeid og Totaleinsatz. På grunnlag av arkiver, tilgjengelige og nylig oppdagede kilder og spesielt personlige beretninger, undersøker Gabriela de ufrivillige tsjekkiske arbeidernes leve- og arbeidsforhold. Bacheloroppgaven, som har tittelen Češi totálně nasazení na nucené práce v okupovaném Norsku za druhé světové války, vil  være tilgjengelig i det digitale arkivet til Karlsuniversitetet i Praha. På grunn av dets store potensiale har Gabriela bestemt seg for å arbeide videre med dette temaet i sin masteravhandling.

I oktober 2015 forsvarte Gunnar D. Hatlehol sin doktoravhandling «Norwegeneinsatz 1940-1945. Organisation Todts arbeidere i Norge og gradene av tvang» ved NTNU. Den fikk en svært bra bedømmelse av komiteen og var sluttresultatet av over tre års arbeid, der mye baserte seg på arkivstudier i Norge, Sverige og Tyskland. Doktoravhandlingen var den første samlede fremstillingen av arbeidskraften som Organisation Todt brukte i Norge. I mellomtiden har Gunnar besøkt nye arkiver og holder nå på med en omfattende bok som vil ta for seg alle Tysklands fanger og tvangsarbeidere i Norge under krigen.

Et av kapitlene i boken omhandler tsjekkerne. Selv om han allerede har gravd frem ganske mye dokumentasjon om de tsjekkiske tvangsarbeiderne, håper han å finne enda mer. For Gunnar ønsker å gjøre et norsk publikum bedre kjent med mennene som kalte seg Noráci og han blir derfor glad hvis noen der ute vil gjøre ham oppmerksom på ukjente beretninger om de tsjekkiske tvangsarbeiderne.

Som en del av et kurs om tsjekkisk-skandinaviske relasjoner ved fakultetet for kunst, på Karlsuniversitetet, skrev studenten Gabriela Králová en rapport om den oppdagede dagboka til en av tvangsarbeiderne. Vi publiserer rapporten her:

"Notater fra tvangsarbeidstida" eller en nærmere titt på historien om Jan Novotný

Som tittelen antyder, er dette en bevart notatbok for en av de tvangsutskrevne tsjekkerne, som for tiden fungerer som en unik informasjonskilde, som vi rapporterte på nettstedet her i begynnelsen av desember. Imidlertid vil vi nå undersøke det nærmere.
Når en ting av lignende art faller i hendene på en historiker, kan man snakke direkte om en sensasjon, enn si i hendene på en "grønn historiker" som meg. Tilfeldigvis klarte jeg å finne dagboken i løpet av november i fjor, da vi snakket med klassekameratene mine, blant annet om bacheloroppgavene våre, mens jeg ventet en time på Institute of Germanic Studies. "Mine" tsjekker ble tvunget til å jobbe i Norge under andre verdenskrig av tvunget en av vennene deres, hvis slektning angivelig jobbet et sted i nord under krigen. Og at de sier at de har en bevart dagbok på bakken. Vi ble enige om å bringe det til meg, men jeg hadde ikke mye håp. Men som det sies å si, er sjansen en idiot. Da jeg sammenlignet navnet Jan Novotný på notatblokken med den distribuerte databasen, samsvarte dataene. Mine herrer! Og så begynte den nesten glemte historien om en av de utplasserte, som ufrivillig var involvert i nazismaskineriet, å bli skrevet. Han registrerer nøye sine observasjoner og erfaringer, og representerer ikke bare smertefulle øyeblikk, men også gledelige øyeblikk med venner, skjønnheten i norsk natur og møter med lokalbefolkningen. La oss se nærmere på deler av hans "tvangseventyr" i form av noen utdrag fra en dagbok.

27. november 1942, i transittleiren i Szczecin, får Jan Novotný vite at han vil bli sendt lenger nord, til Norge. Dette ble fulgt av forberedelse for avreise og deretter selve reisen, som er nøye dokumentert.

På slutten av dagboka beskriver Jan Novotný en liten tur til en nærliggende øy, som han tok med vennene sine.

De vedlagte eksemplene viser at turen til det fjerne Norge var ganske vanskelig, i noen øyeblikk mistet de tvungne "passasjerene" livet. På den annen side var den første kontakten med lokalbefolkningen trolig en hyggelig overraskelse i et helt fremmed, tyskdominert land. Den siste passasjen som beskriver turen til den omkringliggende naturen virker faktisk ganske som en idyll, som om det ikke var en livsfarlig plikt for imperiet i det hele tatt. Samtidig representerte disse lykkeligere øyeblikkene med venner absolutt en mulighet til å unnslippe, i det minste en stund, fra hverdagens virkelighet, som ikke endte i det harde Norge, langt hjemmefra

Samarbeid fra overlevende er avgjørende når det gjelder forskning av lignende art. Jeg vil takke Markéta Frejlachová og hennes slektninger for muligheten til å gi dagboken og samtykke til utgivelsen.

Gabriela Králová, student på Karlsuniversitetet

Riksarkivet i Oslo har omfattende materialer fra de tyske okkupasjonsmyndigheter fra 2. verdenskrig, bl. an. sentral kartotek over tvangsarbeidere fra utlandet som ble sendt til Norge. Kartoteket innehodler 1534 personlige kort fra Protektoratet for Böhmen og Moravia, som til sammen registrerer 1366 personer. Mennene var  født mellom 1890 og 1924. Under teamets arbeidsmøte i begynnelsen av oktober 2020 i Oslo ble filen studert og arbeidskortene til tsjekkiske arbeidere ble skannet. Vi vil gjerne gjøre kortene tilgjengelige på dette nettstedet. Vi forhandler om tillatelsen fra Riksarkivet i Oslo.

Vårt prosjekt om tsjekkisk-norske krigsforhold ble presentert 6. mars 2020 på en vitenskapelig konferanse i München som en del av det 26. møtet med forelesere i tsjekkiske studier. Arrangementet deltok av over 60 eksperter fra Tyskland, Tsjekkia og Slovakia. Møtet ble organisert av Collegium Carolinum Science Center i München. Vårt bidrag på tysk kan lastes ned her. Det vil også bli publisert på Collegia Carolina-nettstedet i Exposé-delen.

Tsjekkiske Radio Plus (Český rozhlas) forbereder et program om tsjekkoslovakiske tvangsarbeidere i Norge. Det nesten tre timers programmet vises i begynnelsen av april og mai 2021.

På filmopptaket ved FF UK deltok forskerne dr. Vendula V. Hingarová og dr. Zdenko Maršálek som presenterte nye innsikter fra internasjonalt prosjektsamarbeid. Bildet viser en publisist L. Kopecká fra Den tsjekkiske radioen og fru J. Kodýmová, hvis far ble satt ut i to år i Trondheim.

Som en del av kurset om tsjekkisk-skandinaviske relasjoner leter Karlsuniversitetet-studentene etter skjebner til tsjekkiske tvangsarbeidere. Simona Kloučková leter etter informasjon om menn med etternavnet Svoboda, Václav Křenek etter å ha blitt sendt til Norge fra Sør-Böhmen. Tamara Čekelská leter etter menn med slovakisk opprinnelse. Vendula Hojková valgte å lete etter menn som ble født samme dag som henne. Gabriela Králová leter etter venner av Jan Šefl fra Hvožďany og Jan Novotný som skriver om dem i sine rapporter fra tvangsarbeid i Trondheim.

Liste over Noráci vi leter etter ved Karlsuniversitetet:

1) "Svoboda" (ansvarlig Simona K.)

Svoboda Anton (1923, Chlistov)
Svoboda Frantisek (1921, Pacetluky)
Svoboda Jiří (1922, Praha)
Svoboda Oldrich (1921, Trebic)

Svoboda Rudolf (1921, kald)
Svoboda Stanislav (1921, Hrotovice)
Svoboda Vladimir (1921, Zbraslav)
Svoboda Vlastimil (1922, Liboun)

2) Venner av Jan Šefl og Jan Novotný (ansvarlig Gabriela K.)

Manda, Josef (1922, Bližná - Uherský Brod)
Novotný, Jan (1923, Nový Kostelec - Tábor)
Nosek, Ludek (1922, Dobrichovice u Prahy)
Pileček, Karel (1922, Bechyně)
Pistulka, Jan (1921, Hrachovice - Tábor)
Plavec, Jaroslav (1914, Knezice)
Jonak, Rudolf (1917, Policka)
Žák, Bohumil (1921, Chlum / Hlinsko - Chrudim)

3) Født samme dag (ansvarlig Vendula Hojková)

Blatak, Frantisek (1908, Vrbatky)
Cermak, Stanislav (1922, Vamberk)
Jirka, Jan (1921, undertøy)
Kročil, Jan (1922, Lopenik)
Nyrepose, Adolf (1912, utsikt? (Frauenthal)
Seiler, Miroslav (1921, Hředle)
Žatecký, Alois (1910, Hradisko, Kroměříž-distriktet)
Viktorin, Antonin (1922, Bohuslavice)

4) Noráci fra Sør-Böhmen og kanskje til og med slektninger (ansvarlig Václav Křenek)

Gruvearbeider Wenzek (1921, Tallinn)
Kadlec Wenzel - (195. 9. 11, Zwíkov)
Krenek Anton - (19 18, Wojtechov)
Miloslaus Zika - (1922, České Budějovice)
Sedlar Jaroslav - (1921, Olomouc)
Steyskal Karl - (1924, Ceske Budejovice)
Svarc Thomas - (1920, Habri)
Viturka Ludwik - (1917, Újezdec)

Fant du navnet til din slektning eller bekjent? Kontakt oss på e-posten vår: noraci@ff.cuni.cz.

Vi kan sende deg en pårørendes arbeidskort og gi ytterligere informasjon om hans skjebne i Norge.

 

Bildet i artikkelen ble tatt under vår online konsultasjon, der vi rapporterte om fremdriften i letingen etter Noráci.

(25-5-2020 / Praha-Liberec-Hrusice-České Budějovice-Řevnice-Ålesund)

 

 

I september 2019 møtte tsjekkiske forskerne Ivan Švec fra Havlíčkův Brod, som organiserte oppsamlinger av tidligere tvangsarbeiderne (Noráci) etter 1989 som organiserte seg i en forening. Det siste oppsaming fant sted i 2005. Oppsamlingene deltok mellon 40 til 60 tidligere tvangsendte og deres familiemedlemmer. Ivan Švec beholder fremdeles foreningsarkiv.

Etter krigens slutt i Norge ble tsjekkoslovakker konsentrert i konsentrasjonsleirer for såkalte displaced persons. De ventet på instruksjoner fra tsjekkoslovakiske repatriasjonsembedsmenn, som i samarbeid med lokale og allierte myndigheter sørget for overføring til Midt-Norge og senere til Oslo. Tsjekkoslovakerne, strandet i Nord-Norge, ventet på repatriering i to måneder og kom hjem i september 1945, fem måneder etter krigens slutt. Mange har tilbrakt nesten tre år i Norge.

Listen over repatrianter bekrefter at 235 tsjekkoslovakker jobbet i og rundt Narvik på slutten av krigen, hvorav halvparten arbeidet enda lenger i nord i Moen nær Bardurfoss. Noen av disse opplevde tysk evakuering fra den nordøstlige delen av Norge før den fremrykkende sovjetiske hæren.

Listen over transporter fra Narvik og Moen kommer fra et privat arkiv i Havlíčkův Brod.

På slutten av januar besøkte oss sønnen til Zdeněk Opl på Filosofiske Fakultet i Praha. Han tok med oss ​​bilder av farens tvangsopphold i Trondheim og Hattfjeldal for forskningsformål, samt periodiske materialer, personlige notater og minner etter krigen. Fascinerende og sjelden skrevet arv!

Zdeněk Opl (født i Praha i 1922) ble tildelt å jobbe for Tredje Rike fra november 1942 og jobbet i havnen på bygging av ubåtbunker Dora I. i Trondheim. Etter noen uker ble han overført til mindre fysisk krevende arbeid som hjelpestab til arbeidsleiren Strinda i utkanten av Trondheim på grunn av helsemessige årsaker. I midten av 1943 ble han sendt som matleverandør til en arbeidsleir, 100 km fra Trondheim. Tyskerne bygde bunkere der i den tidligere Brettingen-festningen og 80 sivile arbeidere (foruten tyskerne, nordmenn, belgiere og tsjekkoslovakker) samt 60 serbiske krigsfanger ble utplassert der.

I 1944 ble Mr. Opl overført til en arbeidsleir i innlandet, til bosetningen Hattfjelldal. Der planla tyskerne å bygge en fabrikk for vedbensin til å kjøre biler. Mr. Opl ankom med en gruppe på 11 tsjekkoslovakker som sammen med 60 vernepliktige fra Polen og Frankrike, og senere med andre krigsfanger, bygde en fabrikk.

Hattfjelldal ligger nær den svenske grensen. Dusinvis av utsendte arbeidere prøvde å rømme. Mr. Opl klarte ikke å unnslippe, heldigvis fant tyskerne ikke ut at han ble forsvunnet i en dag. Han led av en rekke helseproblemer på grunn av fysisk krevende arbeid og tunge frost (-42 °C) og ble behandlet i flere uker på et eksternt militærsykehus i Mo i Rana.

I november 1944 ble Opl sendt hjem med medisinsk permisjon. Derfra ble han igjen kalt til tvangsarbeid i Tredje Rike etter en måned. Han kom aldri tilbake til Norge og tilbrakte julen på sin nye arbeidsplass i nærheten av Berlin. I begynnelsen av 1945 klarte han å forhandle om hjemreise med Todt-myndighetene av helsemessige årsaker.

Informasjonen kommer fra etterkrigsnotatene til Mr. Opl som han skrev i 1952 for kronikken til landsbyen Vrané na Vltavou.

Vi publiserer bildene  med samtykke fra familien.

Kilde: Privat arkiv av Z. Oplas sønner.

Ved årsskiftet 1942 og 1943 passerte over 1300 utplasserte tsjekkere gjennom Trondheim i Midt-Norge. En del av dem ble værende i Strindaleir i flere uker og gikk lenger nord, forbi polarsirkelen.

En tredjedel av tsjekkiske arbeidere, dvs. rundt 300 mann, ble tilsatt å jobbe i Trondheim. De jobbet på byggeplasser i havnen. Dette var også tilfellet med tsjekkerne som ble tildelt selskapet Poprah som var involvert i byggingen av ubåtsbasen. Den største gjenstanden til basen ble bunkeren Dora I. Armert betongdokk, som kunne gi ly for opptil seksten ubåter.

Vi har mest informasjon om en gruppe tsjekkere som jobbet for det tyske selskapet Georg Wendell. Det utførte elektriske installasjoner og sørget for sveisearbeid for andre konstruksjoner. I tillegg til den tyske sjefen jobbet i dette selskapet 22 tsjekkere og flere russiske krigsfanger. Fra dokumentene og fotografiene som er gitt oss av de fire familiene til etterkommere, som vi takker, kan vi godt rekonstruere deres liv der.

Tsjekkerne jobbet en ti timers skift her og bodde i en arbeidsleir der de også spiste. De fikk bevege seg fritt rundt i byen etter jobb. Livet i Trondheim tilbød unge arbeidere mange andre sosiale og kulturelle aktiviteter, noe som fratok dem som ble tildelt arbeid utenfor byen. Tsjekkerne opprettet kontakter og bekjente med lokale nordmenn og jenter, gikk på kino og kunne av og til kjøpe mat og småting fra lønnen deres i byen. De organiserte også sine egne fester.

Den største faren de opplevde var sannsynligvis bombingen av byen, der også flere arbeidere døde.

Flere ganger i året ble de sendt på flere ukentlige montasjer til de omkringliggende havnene, der de også bodde i leirer.

Noen av arbeiderne ble trukket fra Trondheim til Tredje rike høsten 1944, de fleste av dem satt ut til slutten av krigen i byen. Den tsjekkiske gruppen fra Wendell dro til Oslo umiddelbart etter frigjøringen. Her ventet de ikke på en felles retur til Tsjekkoslovakia, som ble organisert av tsjekkoslovakisk hjemreisetjenestemenn, men sluttet seg til den sovjetiske hjemtransporten alene. Etter to måneder med tøff reise gjennom Russland, vendte de hjem. Da de kom tilbake, korresponderte mange med norske venner.

Bilder og dokumenter kommer fra boet til J. Lébl, J. Pták, J. Řehoř og andre.

Marsutgaven av tjeskkisk historisk tidskrift "Dějiny a současnost" er nettopp utgitt. Teamet vårt deltok i utarbeidelsen av tematiske artikler om tvangsarbeid for Det tredje rike. Artikkelen "Utover polarsirkelen" kommer med de første resultatene om tsjekkerne i Norge under andre verdenskrig. Artikkelen "Fra Todts organisasjon til den tsjekkoslovakiske hæren" handler om rømming ut fra totaleinsatz, blant annet fra Norge. En oversikt over marsutgaven er tilgjengelig på bladets nettsider.

(Teksten om tsjekkere i Norge deles på Facebook-siden til Dějiny a současnost)

 

En serie forelesninger om forhold mellom Tsjekkia og Skandinavia under andre verdenskrig begynnte den 4. 3. 2020 på Karlsuniversitetet i Praha. Foredragene ble ledet av medlemmer av et forskerteam som fokuserer på spørsmålene av tvangsarbeidere i Norge. Forelesninger tilbød som en del av et valgfag for studenter ved Skandinavistikk i Praha.

Riksarkivet i Oslo har et omfattende materiale fra den tyske okkupasjonsmakten i Norge under den andre verdenskrig, blant annet et kartotek over sivile arbeidere som ble sendt til Norge, ufrivillig eller frivillig. I kartoteket finnes det 1534 kartotekkort på totalt 1366 personer fra Protektoratet for Böhmen og Moravia, Disse mennene ble født mellom 1890 og 1924. Under forskergruppens arbeidsmøte i begynnelsen av oktober 2020 i Oslo ble materialet studert og kartotekkortene til de tsjekkiske arbeidere skannet.

Filozofická fakulta
Univerzita Karlova
nám. Jana Palacha 1/2
116 38 Praha 1
envelope-ophone