Generic selectors
Exact matches only
Search in title
Search in content

Rostislav Holub fortalte ikke familien sin mye om Norge. Datteren, Milada S., fra Pivín i Prostějov-regionen minnes: «Som barn visste vi at han var i Norge. Vi skrøt til og med av det, men vi trodde han var der på ferie. Vi visste egentlig ingenting. "Hun legger til:" Når det kom til Norge, forandret far alltid temaet. Først etter at han fikk hjerneslag, ropte han innimellom noe, til og med ropte "ikke henger ham". I Norge måtte han ha opplevd noe med russerne. Hans minner kom tilbake til ham, ingen steder fløy han ut av sengen, ropte og ropte: «Jeg vil hjem.»

For ham var oppholdet i Norge et traume som ingen burde ha lært om. Datteren legger til: ”Pappa var en veldig god person. Han ville ikke at vi skulle få vite om krigens redsler og å belaste oss med det. "

Rostislav Holub ble født på Skalka i 1923 i en arbeiderklassefamilie med to barn. Han gikk på en kommunal skole og utdannet seg til tømrer i Prostějov hos Ing. J. Nedělník. Han fikk svennebrev i mars 1942 og ble kalt til arbeid i Norge i november samme år. Han ble tildelt selskapet Herman Schaffer i Narvik. Derfra, i midten av 1943, ble han overført til Arge Theo-selskapet for å jobbe i Trondenes for å bygge en befestning ved Theo-artilleribatteriet.

I 1943 kom han hjem på ferie. Han ønsket ikke å komme tilbake, men ble angivelig fengslet i omtrent tre måneder i Ruzyně fengsel, og deretter ble han sendt tilbake til Norge.

Han ble returnert til hjemlandet 2. september 1945. Da han kom tilbake fra Norge, ble barndomshjemmet hans ødelagt fordi en front førte dit på slutten av krigen. Familien ble tvunget til å flytte andre steder.

Da han kom tilbake, begynte han militærtjeneste i Slovakia. Så jobbet han for bygningsingeniøren Josef Nedělník i Prostějov. I 1950 giftet han seg med Jiřina Laštůvková, og de fikk tre barn, Rostislav, Milada og Alena. Fra 1948 jobbet han som tømrer og senere som byggeleder i Tsjekkoslovakiske byggfabrikk i Prostějov, frem til han gikk av med pensjon.

Han likte å gå i naturen, fiske og elsket soppplukking. Han var lykkelig i skogen.

I Norge måtte han si farvel til sin norske kjæreste. Da hun ønsket å reise til Tsjekkoslovakia med ham, bestemte han seg for å avslutte forholdet. Som datteren husker, «Han sa at han ikke kunne forestille seg henne på Hana i en rødbetåker.» Han legger til at vennen hans fra distribusjonen kontaktet en norsk datter på 1990-tallet som oppsøkte ham.

Milada fortsetter med å si at faren hennes utviklet sterke bånd med sovjetiske soldater i Norge. "Ingen har lidd så mye i Norge som russerne. På slutten av krigen var det ingen som brydde seg om tsjekkoslovakene, og ifølge hans minner var det bare russerne som hjalp dem med å sikre retur av skip hjem. Denne opplevelsen formet ham i fremtiden, og enda senere, for eksempel i 1968, ville han ikke ha hørt et dårlig ord om dem. "

Han døde i 1995. Etterkommerne hans bor i Prostějov-regionen.

Med vennlig tillatelse fra familien publiserer vi en del av Rostislav Holubs dagbok her. Den beskriver en avgang fra hjembyen, en tur til Berlin, venting i leirer, et cruise over havet til Oslo og en tur og et flere ukers opphold i Trondheim til begynnelsen av 1943.

Dessverre har historien om å reise lenger nord til Narvik og hans arbeid utenfor polarsirkelen ikke blitt bevart. Moren hans brente manuskriptet i komfyren etter krigen. Hun ville ikke at han skulle oppta krigsminner lenger.

Vi takker Milada for hennes vennlige velkomst og gjestfrihet. Tusen takk spesielt for at jeg fikk dele denne sterke familiehistorien.

Vi er også takknemlige for å låne ut dagboken for videre forskning og for muligheten til å dele den med andre interesserte parter og familier.

Kilde: Familiearkiv, Pivín.

Etter lange forhandlinger med Riksarkivet i Oslo gir vi muligheten for familier og andre interesserte til å se på arbeidskortene til tsjekkoslovakiske tvangsarbeidere i Norge. Kortene skannes fra arkivet til utenlandske arbeidere i arkivene til Organisation Todt. De blir lagret på Riksarkivet i Norge og blir publisert her i persondatabasen.

I profilene til enkeltpersoner kan du nå se en skanning av slektningens arbeidskort. Du kan også se gjennom arbeidskortene til vennene hans og andre tsjekkoslovaker som jobbet på de samme stedene i Norge.

På grunn av tekniske vanskeligheter fra 20. mars 2021, mangler databasen omtrent 8% av kortene som ikke kunne importeres i ett strekk. Vi legger gradvis til disse kortene i databasen manuelt. Vi tror at filen vil være komplett i slutten av mars.

I tilfelle noen familiemedlemmer ikke ønsker at den pårørendes arbeidskort skal publiseres på denne portalen, vil vi respektere dette ønsket og fjerne kortskanningen fra databasen. (Søknaden kan leveres skriftlig via e-post eller post). Ifølge en ekspertuttalelse fra Karls universitetets ansatte kan personopplysninger avsløres uten forutgående samtykke fra personer som ikke lenger er i live.

På jubileet av krigens slutt 8. mai 2021 møtte vi i Velké Meziříčí et vitne til krigshendelsene, Maria Halačková (født 1927). Hun opplevde krigen som en ung jente. I 1948 giftet hun seg med František Halačka, som tilbrakte krigsårene i Norge og jobbet der som kokk.

Historien til F. Halačka er også interessant for oss på grunn av at navnet hans ikke er registrert i Organisasjon Todts fil. Dette er det første møtet med familien til en arbeider som var utplassert i Norge, og det er ennå ikke funnet arkivopptegnelser. Ifølge våre estimater mangler postene flere hundre navn på tsjekkoslovaker distribuert i Norge.

Halačková og datteren Hana ønsket oss velkommen til huset sitt, og for en fargerik historie fikk de begge periodebilder og et manuskript fra minner fra Norge.

Her tolker vi historien om František Halačka (født 29. september 1921) opprinnelig fra Záblatí nær Velká Bíteš.

F. Halačka utdannet seg til slakter og viet hele sitt liv til dette yrket. Som årgang av1921 ble han tildelt å jobbe for det nazistiske Tyskland. I Berlin ble han tildelt Organisasjonen Todt, hvor han ble omskolert som kokk. Han dro til Norge i desember 1942 med skipet Urundi sammen med flere hundre tsjekkoslovaker. Han reiste gjennom Oslo, Trondheim, Narvik og deretter i en liten gruppe videre langs kysten til den norsk-finske grensen, til de finske byene Inari og Ivalo. Der ble han tildelt sammen med 11 tsjekkoslovaker (kokker, skreddere og skomakere) til å jobbe for den tyske hæren. Han opplevde også den arktiske vinteren her, -42 C. Etterpå kom František til Kirkenes og Skigapura, hvor han lagde mat i et feltkjøkken for tyske soldater. Etter tre måneder ble han flyttet med hele enheten og forsyninger til Børfjord (Sørøya nær Hammerfest), hvor han ble værende i nesten to år. Tyske sjøfly fløy fra denne bukten for å bombe Murmansk.

Han lagde mat sammen med tre kokker for 160 tyskere. Ifølge minner, hovedsakelig eintopf og fisk. I 1944 kom han hjem for en måneds ferie, og den ekstra reisen tok to måneder. Da han kom tilbake til Norge, trakk tyskerne seg allerede fra dette området. Han tilbrakte julen 1944 i Alta og overga seg i mai 1945 i Narvik. Han kom ikke tilbake til hjemlandet før i september 1945.

Da han kom tilbake, fullførte han militærtjeneste, giftet seg i 1948, og oppdro en datter, Hana, med sin kone. Fram til pensjonen jobbet han i Velké Meziříčí som slakter. Han møtte en venn fra utplasseringen, Bohumil Horký fra Třebíč. På 1990-tallet deltok han og kona i tre møter med "Noráci" i Havlíčkův Brod. Han døde i 2007.

Materiale er i besittelse av Maria Halačková, Velké Meziříčí.

Takk for utlån og for en vennlig prat.

2.2. I 2021 fikk vi besøk av en samler i Praha som i sin samling har en fotografisk arv fra František K., som ble sendt til området rrundt Narvik på øya Engeløy. Med vennlig tillatelse publiserer vi her gruppebilder av tsjekkoslovakker og øyeblikksbilder fra Narvik i krigen og lokal tvangsarbeid.

Bildene viser Narvik etter bomberegn (fra slaget ved Narvik i 1940).

Interessante er øyeblikkene fra arbeidet på øya Engeløy, der noen tsjekkoslovakker jobbet på konstruksjonen av bakgrunnen til kystbefestningene, det såkalte Dietl-batteriet.

Dietl-batteriet var et av de tre kraftigste artilleribatteriene som ble bygd av tyskerne for å forsvare den europeiske kysten innenfor Atlanterhavsmuren. Skytestillingene til de tre 406 mm tunge kanonene skulle beskytte utløpet av Vestfjorden og dermed tilgang til den strategisk viktige nordnorske havnen i Narvik. På grunn av dets betydning var batteriet en av prioriteringene i Todts byggearbeid i Norge. Opptil to tusen sovjetiske krigsfanger (hvorav nesten fem hundre døde) og hundrevis av andre tvangsarbeidere deltok på konstruksjonen.

(Foto: Privat arkiv, Praha)

I august 2020 besøkte Anežka M. oss i Praha og hadde med flere krigsbilder fra oldefaren, som var OT-tvangsarbeider i Alta-området under krigen. Oldefaren var der sammen med seks andre tsjekkere. Han kom også til det indre Finnmark og tok bilder av sine møter med lokalbefolkningen. Du kan blant annet se det samiske bryllupet ved Karasjok gamle kirke. Takk til familien for utlån av bildene. Våre norske kolleger er i ferd med å finne ut nøyaktig hvor bildene er tatt.

(Arkiv til familie Minařík a Trecha)

 

 

  1. mai 2021 startet vi en 10-dagers tur til ti vitnefamilier som svarte på vår oppfordring til å få materiell fra Norge. Det første besøket fant sted ved  Antonín Marek i Vraný nad Vltavou.
  2. Marek fant gamle fotografier i skuret av farens totale engasjement i Trondheim. Han ble tildelt den største arbeidsgiveren av tvangs-tsjekkoslovaker, selskapet Sager und Woerner. Han jobbet i Trondheim i nesten tre år.

Han kom ikke hjem før september 1945. Søsteren og moren, som ikke hadde fått noen nyheter om ham i lang tid, trodde at han ikke ville komme tilbake fra krigen og fikk ham erklært savnet og omskrevet familiens eiendom. A. Marek dro til Sudetenland for å begynne på nytt.

Her velger vi bilder av tsjekkoslovaker fra Trondheim, deres norske venner, samt bilder fra arbeidsmiljø og fritidsaktiviteter.

Bildene kommer opprinnelig fra arkivene til sønnen til Antonín Marek i Vraná nad Vltavou. Takk for at du lånte dem ut.

Vi planlegger å skanne dem også, men bare i den kommende publikasjonen om nordmenn, som skal publiseres høsten 2021.

Svaret er ja. Imidlertid var det bare de som overlevde erstatningen som ble utbetalt etter 1999. Søkere om erstatning måtte søke personlig, og det var ikke mulig å søke med tilbakevirkende kraft for familiemedlemmer som døde før februar 1999.

I begynnelsen av forskningen var vi ikke klar over om det ble gitt kompensasjon til de som ble utplassert i de okkuperte landene, og ikke direkte i Tyskland innenfor dets grenser før krigen. Vi fikk den første omtale av kompensasjon for tvangsarbeid i Norge takket være arkivene til det midlertidige norske sekretariat, som organiserte møter for de som ble satt ut på 1990-tallet og ga overlevende informasjon om kompensasjon til alle de som ble tvunget til å jobbe under andre verdenskrig.

Et klart svar kom først etter at vi etablerte samarbeid med det Česko-německý fond budoucnosti ("Det tsjekkisk-tyske fondet for fremtiden"), et stiftelsesfond som var ansvarlig for å motta søknader og behandle erstatningssaker for tsjekkiske borgere.

I årene 2000–2003 støttet Det tsjekkisk-tyske fondet for fremtiden 38 564 søknader i kategorien tvangsarbeid. Disse søkerne ble deportert fra hjemlandet til Det tyske riket, inkludert den okkuperte tsjekkoslovakiske grensen, og ble tvangsutplassert i krigsindustrien eller landbruket, men også i tyske byggeprosjekter til Organisasjon Todt og andre såkalte paramilitære organisasjoner. Blant søkerne var arbeidere sendt av de tyske okkupasjonsmyndighetene for å jobbe i de okkuperte landene - for eksempel Polen, Frankrike, Belgia, Nederland, Danmark og til slutt Norge.

Blant søknadene konsentrert i arkivene til Det tsjekkisk-tyske fondet for fremtiden, fant vi 239 tilfeller der søkere oppførte Norge som sted for tvangsarbeid.

Kompensasjon for tvangsarbeid ble finansiert av tyske selskaper og den føderale regjeringen som en moralsk gest til de lenge forsømte ofrene for naziregimet. De øremerkede midlene ble investert i den tyske stiftelsen, Responsibility Foundation (EVZ Foundation). Deretter distribuerte de dem blant ofrene fra forskjellige land i verden gjennom sine partnerorganisasjoner, som også inkluderte Det tsjekkisk-tyske fondet for fremtiden. Stater hvor tvangsarbeidere jobbet under krigen deltok ikke i erstatningsordningen.

Ved å bestemme kompensasjonsbeløpet skilte EVZ Foundation mellom såkalt slave og tvangsarbeid. Slavearbeidet gjaldt hovedsakelig fangene i konsentrasjonsleirene - de var i en praktisk lovløs stilling, under forferdelige forhold, uten rett til lønn, med minimal hygienisk og medisinsk sikkerhet. I denne sammenligningen var forholdene som ble brukt for tvangsarbeid bedre, de fikk betalt for sitt arbeid, de hadde sikret tilgang til medisinsk behandling og de hadde også visse, om enn begrensede, rettigheter. Imidlertid hadde verken fanger eller tvangsarbeidere muligheten til å påvirke typen eller arbeidsstedet, og de kunne ikke fritt forlate det. Slave og tvangsarbeid var en manifestasjon av okkupasjonsmaktens vilje.

Under kompensasjonsprosedyren samlet Det tsjekkisk-tyske fondet for fremtiden i sitt arkiv en rekke periodisk materiale som brukte distribusjonen til å dokumentere tvangsarbeid. Noen av dem ble senere brukt i publikasjoner og utstillinger, som gjorde publikum kjent med omfanget av tvangsarbeid fra innbyggerne i protektoratet.

Fondet tillot vårt forskerteam å se på dets ikke-offentlige arkiv og innhente tidsmateriell for forskning som dokumenterer skjebnen til tsjekkoslovaker i Norge. Fotografier, korrespondanse og offisielle dokumenter vil gjøre det mulig å rekonstruere skjebnen til tsjekkere som arbeidet i Norge.

På grunn av opprinnelsen til beskyttelsen av personopplysninger til søkere, avslører ikke fondet i noe tilfelle navnene på de kompenserte. Derfor ble alt materiale gjort tilgjengelig for oss for forskning i anonymisert form. Her er et utvalg av bilder fra en arbeidsutplassering i Norge.

Vi vil kontinuerlig publisere bildetekster til bildene.

Fotografier: © arkiv av Česko-německý fond budoucnosti (Arkiv av Det tsjekkisk-tyske fondet for fremtiden), et legatfond.

Kilder:

Kompensasjon 2000-2006. Det tsjekkisk-tyske fondet for fremtiden og utbetalinger til ofre for slaver og tvangsarbeid. Praha: CNFB, 2007

Arkiv for Det tsjekkisk-tyske fondet for fremtiden, et kapitalfond

Foto:

© Arkiv av Det tsjekkisk-tyske fondet for fremtiden, et stiftelsesfond

Fremtidsfondet godkjente prosjektet vårt på grunnlag av en skriftlig avtale med publisering av periodefotografier og annet materiale. Dette materialet kan ikke videreformidles eller publiseres uten samtykke fra fondet.

I løpet av april 2021 sendte vi omtrent 180 brev til etterkommerne til de som ble utplassert i Norge. Vi spør dem om vi kunne se på familiegodsene og se på fotografier og materiale fra Norge, som mange fremdeles holder hjemme etter faren eller bestefaren.

Vi skriver til adressene vi fant i arkivene til de Midlertidige sekretariatene til Noráci i Havlíčkův Brod, og også til adressene som er registrert i dagbøkene og minnesmerkene. Det er klart for oss at mange av dem ikke lenger er gyldige, men vi tror at noen av etterkommerne fortsatt bor på samme adresse som faren eller bestefaren gjorde før. Vi fokuserer spesielt på aldersgruppen som bruker tradisjonelle kommunikasjonsformer.

Vi sendte ut femti brev i midten av april. Vi fikk svar fra tolv slektninger, mens tjue brev returnerte til Karlsuniversitetet. De neste ukene sendte vi ut ytterligere hundre brev. Vi sender den siste delen av brevene i begynnelsen av mai.

Vi vil snart ta med eksempler på materiale som kommer til oss.

Takk til alle familiene som kontaktet oss via telefon eller e-post.

Dokumenter fra det Midlertidige sekretariatet til "Noráci" overlevert til forskning

I mars 2021 - den siste dagen før nedstenging - overleverte kone til Ivan Švec i Havlíčkův Brod dokumentene fra det midlertidige sekretariatet til "Noráci" til vårt team. Hun oppbevarte disse i sin manns eiendom. Ivan Švec, selv om han var en generasjon yngre, organiserte møter i 1995-2000 med tidligere tvangsarbeidere i Norge. Han førte et detaljert arkiv med all korrespondanse med Noráci og materiale fra organisering av arrangementer. I 2019 klarte  Švec og jeg å se hverandre to ganger (se rapport). Imidlertid døde han høsten samme år. Hans skrifter ankom Karlsuniversitetet, takk Švecová for overleveringen av dem!

Dokumentene inkluderer totalt fire korrespondansefiler og en eske med annet materiale.

Dette materialet er:

Etter å ha studert vil vi overlevere disse dokumentene til nasjonalarkivet i Praha.

Tsjekkiske tvangsarbeidere som klarte å flykte til Sverige, fant hjelp i landet, både fra de svenske myndighetene og fra diplomater og tjenestemenn i den tsjekkoslovakiske eksilregjeringen som jobbet i Sverige halvlegalt. De svenske myndighetene samarbeidet uoffisielt med dem og tolererte for eksempel tsjekkoslovakiske pass og sertifikater utstedt på vegne av eksil tsjekkoslovakiske myndigheter.

Flyktninger fra tvangsarbeid måtte underkaste seg militær verneplikt hvis de var interessert i hjelp fra tsjekkoslovakiske tjenestemenn. Det var ikke bare en administrativ formalitet, ettersom det over tid ble funnet en måte å transportere de rekrutterte frivillige til Storbritannia, der tsjekkoslovakiske militære enheter opererte.

Sverige, som et nøytralt land, opprettholdt sporadiske luftforbindelser med den frie verden gjennom hele krigen. Selvfølgelig bare i den grad begge stridende parter var villige til å tolerere. Dermed konkurrerte soldater, medlemmer av hemmelige tjenester, kurerer og kjøpmenn om sjeldne billetter. Likevel klarte rundt hundre frivillige for tjeneste i den tsjekkoslovakiske hæren på denne måten å komme til Storbritannia.

Blant alle 95 tsjekkoslovakiske frivillige som har blitt dokumentert, transportert med fly fra Sverige til Storbritannia under krigen, ble 25 personer registrert i Organisasjon Todt-filen i Norge.

De fem første ankom Storbritannia i oktober og november 1944. Etter de nødvendige administrative handlingene ble de alle vervet i den tsjekkoslovakiske hæren. De gjennomgikk grunnleggende opplæring, etterfulgt av oppdrag til spesifikke enheter. To av dem, Jan Jansa og Mojmír Genzer, ble valgt til tjeneste med bakkepersonell i luftforsvaret helt i begynnelsen av januar 1945, de andre tre nådde Den tsjekkoslovakiske republikk våren 1945, da de sluttet seg til Den frivillige panserbrigade (ČSOB), som omringet den tyske garnisonen i havnen i Dunkerque ved bredden av La Manche. De resterende 19 tsjekkoslovakene "Noráci" ankom fra Sverige til Storbritannia i slutten av april og i løpet av mai 1945 - for sent å innhente kamputplasseringen.

Etter krigen kom "Noárci" i rekkene av troppene gradvis tilbake til hjemlandet, hvor de fleste av dem ble løslatt i det sivile livet innen utgangen av 1945.

 

Liste over tsjekkoslovakker fra tvangsarbeid i Norge som ble utplassert til den tsjekkoslovakiske hæren i Storbritannia.

Příjmení Jméno Rok Místo narození odlet ze Švédska do Británie prezentace u čs. armády zařazení k operační jednotce
Bastl Rudolf 1922 Řevnice, okres Praha 28.4.1945 7.5.1945
Bayer Václav 1922 Bernartice nad Odrou, okres Nový Jičín 8.5.1945 16.5.1945
Berný Josef 1922 Vysoké Veselí, okres Nový Bydžov 29.11.1944 14.12.1944 ČSOB, III. artilleritropp; 5.3.1945
Čejka Miloslav 1910 Kolín, okres Kolín 10.5.1945 19.5.1945
Genzer Mojmír 1923 Tichá, okres Místek 26.10.1944 13.11.1944 Luftforsvarets gruppe; 311. peruť, 7.3.1945
Houska Václav 1921 Žehušice, okres Čáslav 28.4.1945 7.5.1945
Houska Vojtěch 1919 Tučapy, okres Tábor 12.5.1945 28.5.1945
Jansa Jan 1923 Cizkrajov, okres Slavonice 24.10.1944 8.11.1944 Luftforsvarets gruppe; 311. peruť, 7.3.1945
Jirásko Ladislav 1922 Nová Paka 8.5.1945 15.5.1945
Klč František 1921 Břeclav, okres Hodonín 1945 19.5.1945
Kolář Karel 1922 Michálkovice, okres Frýdek 9.5.1945 24.5.1945
Kozler Václav 1920 Zderaz, okres Podbořany 12.5.1945 28.5.1945
Kučera Josef 1922 Brno-Židenice 5.5.1945 15.5.1945
Matuška Josef 1920 Rodov, okres Dvůr Králové nad Labem ? 1944 13.11.1944 ČSOB, Ingeniørkompani; 18.4.1945
Orság Rostislav 1922 Žádovice, okres Kyjov 5.5.1945 15.5.1945
Ožana Miroslav 1923 Michálkovice, okres Frýdek 5.5.1945 15.5.1945
Pačes Vilém 1911 Vyžlovka, okres Český Brod 9.5.1945 24.5.1945
Plavec Jaroslav 1914 Kněžice, okres Jihlava 8.5.1945 17.5.1945
Polák Lev 1923 Opava, okres Opava 10.5.1945 24.5.1945
Sluka Antonín 1906 Syrovín, okres Kyjov 8.5.1945 19.5.1945
Šustr Karel 1921 Křetín, okres Boskovice 5.5.1945 15.5.1945
Václavínek Ludvík 1926 Ostravice, okres Místek 5.5.1945 15.5.1945
Vaněk Antonín 1922 Bělice, okres Benešov 29.11.1944 14.12.1944 ČSOB, III. artilleritropp; 5.3.1945
Voler Josef 1921 Líně, okres Stříbro 4.5.1945 24.5.1945

 

Bilde: Václav Bayer med andre frivillige under trening i England ved Erstatningsorganet i Southend-on-Sea (arkiv Chronicle of the City of Bernartice nad Odrou)


Andre materialer og ressurser:

En oversikt over tjenesten til Genzer Mojmír i Tsjekkoslovakia. Air Force (såkalt Air Card). Militært sentralt arkiv.

Noraci.cz nettsted: “Jan Jansa fra sin utplassering i Norge til Tsjekkoslovakia. Army in Britain ”26. juli 2020

Biografiske data Václav Bayer. Nettsted Noraci.cz, Persondatabase, 2021.

 

Redigert av: dr. Zdenko Maršálek

I Určice i Prostějov-regionen viste Lošťáks familie oss bilder og offisielt materiale fra distribusjonen i Norge.

Her tar vi med den biografiske historien til J. Lošťák og et utvalg av periodekilder, fra Norge og senere fra Tsjekkoslovakia.

Lošťák Jaroslav (1922 - 2001)

Jaroslav Lošťák ble født som den yngste av tre barn av en skredderfamilie i Určice. Han studerte ved Businessakademiet i Prostějov. Han ble sendt til tvangsarbeid i Norge høsten 1942. Først jobbet han for Sager & Woerner, senere ble han tildelt skredderverkstedet til Organisasjonen Todts utstyrssenter i Strinda-leiren i Trondheim.

Etter ett års engasjement kom han hjem på ferie. Han bestemte seg for ikke å dra tilbake og gjemte seg. Etter han ble oppdaget ble han fengslet i flere måneder i Praha i Ruzyně, og deretter sendt til en militær domstol i Berlin. Etter å ha sonet en tre måneders dom ble han sendt tilbake til Norge tidlig i 1944. På slutten av krigen ble han løslatt fra tjeneste av helsemessige årsaker. På vei hjem opplevde han luftangrep og bomber i april 1945.

Glad for at han overlevde krigens vanskeligheter, og med tro på å bygge et nytt samfunn, sluttet han seg til kommunistpartiet da han kom hjem. Etter krigen begynte han å jobbe som gruvearbeider i gruvene i Ostrava, senere arbeidet han i klesindustrien i Prostějov, og han jobbet som skredder til han ble pensjonist. Etterkrigstidens virkelighet skuffet ham sterkt, spesielt hendelsene på 1950-tallet. "Hvordan kan en tsjekker gjøre dette mot tsjekkere?", sa han da. I 1962 ble han trukket med på en tur til Sovjetunionen, hvorfra han kom tilbake helt skuffet over forholdene der. Han forlot kommunistpartiet i 1968, og som et resultat hadde barna hans vanskelig tilgang til utdanning. Etter 1989 ba hans tidligere arbeidsgiver ham om unnskyldning for tilnærmingen han hadde møtt siden 1968.

I 1947 giftet han seg med Jarmila Pospíšilová. De oppdro to døtre sammen, Lidia og Jaroslav. Han levde hele livet i Určice nær Prostějov. Etterkommere bor i dag i Určice, Prostějov, Hradec Králové og også i Slapy.

Han fant venner i Norge som han hadde korrespondert med lenge etter krigen. Han holdt også kontakt med venner fra tvangsarbeidet. På 1960-tallet vurderte han til og med å flytte til Norge med familien.

Kilde: Familiearkiv, Určice u Prostějova.

Hardt arbeid, tøffe klimatiske forhold, dårlig sikkerhet og motvilje mot å tjene tyskerne førte til at mange ble tvunget til å rømme. Bare enkeltpersoner ble løslatt lovlig, spesielt ved avskjedigelse av alvorlige helsemessige årsaker. Flere dusin utnyttet ferien til å flykte. Ferien fikk de etter et halvt års arbeid.

En annen måte å forlate jobben var å flykte direkte gjennom Norge. De tvangsutplasserte kunne stole på aktiv hjelp fra den norske befolkningen som ikke lenger kunne gi dem ly. Den relativt tette grensen til det nøytrale Sverige ble imidlertid en stor attraksjon. Noen gikk fra svensk territorium fra et tog eller skip i et ubevoktet øyeblikk. De som fluktet ble transportert til nye jobber ved den norsk-finske grensen, men en slik mulighet oppsto for bare noen få individer. De fleste krysset grensen til fots, noe som var veldig risikabel. Tyskerne voktet den norsk-svenske grensen i hele dens lengde, og flyktningene ble truet med streng straff hvis de ble arrestert. Selv om det vanskelige terrenget gjorde det lettere å gjemme seg, satte marsjen, spesielt under vinterforhold, store fysiske krav til våghalsen, og noen ganger handlet det bokstavelig talt om livet.

Ikke alle rømninger var vellykkede. Noen flyktninger klarte ikke å krysse grensen, enten gikk de tom for energi eller de gikk seg vill. Hvis de var heldige, kom de tilbake, og tyskerne visste ikke hva de hadde tenkt. Noen ble imidlertid tatt til fange og deretter sendt til en disiplinærleir i Falstad for rømningsforsøket.

De første rømmingene til Sverige fant sted i 1942, men også året etter var rømmingene snarere unntak. De fleste vernepliktige bestemte seg for å flykte over grensen i 1944. Memoarer og dagbokoppføringer fra de vernepliktige viser at de etter en lang jobb var ikke i stand til å jobbe lenger, og i flukten søkte de en vei ut av et langt, stereotypt og hardt arbeid i forverrede forhold. Utvilsomt spilte imidlertid også den generelle internasjonale situasjonen en rolle, da det allerede var klart at Tyskland ville tape krigen.

Tvangsflyktninger flyktet vanligvis over landegrensene enkeltvis eller parvis. Imidlertid er også masseflukten til ti Funke & Co.-ansatte som ble utplassert i byggingen av jernbanen i Mo i Rana-området dokumentert. De deserterte 5. desember 1944 og rapporterte til de svenske myndighetene (av grunner som ennå ikke er kjent registrerte Todt-organisasjonen imidlertid ikke fluktdatoen før 26. mars 1945).

Filen til tsjekkiske arbeidere fra Todt-organisasjonen i Norge inneholder data om totalt 30 registrerte rømninger. Mange andre slike saker er dokumentert fra annet materiale. Vi har nå bekreftet at av alle tsjekkiske tvangsarbeidere i Norge, registrert i Todt-organisasjonens arkiv, flyktet 57 personer til Sverige.

 

Liste over tsjekkoslovakker som flyktet til Sverige:

Navn Etternavn Fødselsår Fødselssted Flukten til Sverige etter OT dokumenter Flukten til Sverige etter andre materialer
Anderle František 1921 Holašovice, okres České Budějovice 29.5.1944 ?
Bastl Rudolf 1922 Řevnice, okres Praha-venkov flukt ikke registrert ?
Bayer Václav 1922 Bernartice nad Odrou, okres Nový Jičín flukt ikke registrert IX.44
Bedřich František 1923 Karlín, okres Kyjov 26.3.1945 5.12.1944
Berný Josef 1922 Vysoké Veselí, okres Nový Bydžov flukt ikke registrert 3.4.1944
Blaha Miroslav 1922 Crhov, okres Boskovice 12.5.1944
Brada Miroslav 1922 Holice, okres Olomouc 6.12.1944
Böhm Emerich 1922 Brno 26.3.1945 5.12.1944
Buchnar Karel 1921 Brno 26.3.1945 1944-12-05
Buriánek Miroslav 1923 Praha flukt ikke registrert 1945-02-06
Čejka Miloslav 1910 Kolín, okres Kolín flukt ikke registrert 1944-08-
Čepa Antonín 1921 Bratislava 26.3.1945 1944-12-04
Daňhel Jindřich 1916 Brno 26.3.1945 1944-12-05
Ficnar Eduard 1922 Hamburk-Altona, Německo (přísl. Zábřeh, okres Zábřeh ) flukt ikke registrert 1945-01-12
Genzer Mojmír 1923 Tichá, okres Místek flukt ikke registrert 1943-09-07
Houska Václav 1921 Žehušice, okres Čáslav flukt ikke registrert
Houska Vojtěch 1919 Tučapy, okres Tábor 20.5.1944 1944-05-19
Chmelař Oldřich 1923 Koryčany, okres Kyjov 26.3.1945 1944-12-02
Jansa Jan 1923 Cizkrajov, okres Slavonice 26.2.1944 1944-02-24
Janů Peter 1919 Rovensko, okres Zábřeh 24.9.1944
Jetelina Miroslav 1924 Hodonín 8.10.1944
Jirásko Ladislav 1922 Nová Paka flukt ikke registrert 1944-07-
Juchelka Jindřich 1921 Svinov, okres Bílovec 24.9.1944 1944-09-25
Klč František 1921 Břeclav, okres Hodonín flukt ikke registrert 1944-10-01
Kolář Karel 1922 Michálkovice, okres Frýdek flukt ikke registrert 1944-
Kordina Petr 1902 Olešnice, okres Trhové Sviny flukt ikke registrert 1944-09-
Kowarik Franz 1914 Vídeň, Rakousko 10.9.1944
Kozler Václav 1920 Zderaz, okres Podbořany flukt ikke registrert 1944-08-20
Kučera Josef 1922 Brno-Židenice 5.8.1944 1944-08-05
Kukla Antonín 1922 Brno 25.9.1944
Kupčík Karel 1920 Moravská Ostrava 24.9.1944 1944-09-25
Matuška Josef 1920 Rodov, okres Dvůr Králové nad Labem 5.9.1943
Mlčoch Zdeněk 1923 Český Rudolec, okres Dačice flukt ikke registrert 1944-07-20
Müller František 1912 Hrabenov, okres Šumperk flukt ikke registrert 1944-10-14
Musil Milan 1922 Vanovice, okres Boskovice flukt ikke registrert 1944-11-11
Novotný Karel 1923 Kobylí, okres Brno 30.12.1944 1944-12-05
Nowotny Boris 1922 Brno 25.9.1944
Odehnal Ludvík 1921 Brno 26.3.1945 1944-12-05
Orság Rostislav 1922 Žádovice, okres Kyjov 15.7.1944 1944-07-
Ožana Miroslav 1923 Michálkovice, okres Frýdek flukt ikke registrert 1944-
Pačes Vilém 1911 Vyžlovka, okres Český Brod flukt ikke registrert 1944-04-
Pilnáček František 1920 Bohutice, okres Moravský Krumlov flukt ikke registrert 1943-09-
Pišan Jan 1904 Brno-Židenice 26.3.1945 1944-12-05
Plavec Jaroslav 1914 Kněžice, okres Jihlava flukt ikke registrert 1944-08-06
Polák Lev 1923 Opava, okres Opava flukt ikke registrert 1944-08-20
Romany Václav 1920 Jičín, okres Jičín flukt ikke registrert 1945-02-03
Ságner Josef 1922 Kyjov, okres Kyjov 26.3.1945 1944-12-02
Schettel Rudolf 1919 Loděnice, okres Mikulov flukt ikke registrert 1945-02-05
Sirotek Jaroslav 1922 Solopisky 5.8.1944
Sluka Antonín 1906 Syrovín, okres Kyjov 16.9.1944 1944-
Šindelář Jan 1910 Brno flukt ikke registrert 1945
Šťastný Václav 1921 Polná, okres Německý Brod flukt ikke registrert 1944-09-20
Šustr Karel 1921 Křetín, okres Boskovice 5.8.1944
Václavínek Ludvík 1926 Ostravice, okres Místek flukt ikke registrert 1944-08-
Vaněk Antonín 1922 Bělice, okres Benešov flukt ikke registrert 1944-04-03
Voler Josef 1921 Líně, okres Stříbro 5.9.1943 1943-09-
Zoubek Franz 1923 26.3.1945

Navnene uthevet i rødt har en gjennomklikking på den rømlingens historie.

 

Utarbeidet av dr. Zdenko Maršálek.

 

11. mai besøkte vi datteren til František Šak i Rýmařov. Hjemme bevarer hun en rik fotografisamling fra faren. Šakble utplassert for å bygge en jernbane i Mo i Rana og Mosjøen-området. Han tilbrakte nesten tre år i Norge.

Han fikk med seg en rik samling med unike bilder, postkort, brosjyrer og norske publikasjoner. På 1990-tallet kjørte han jevnlig sine skatter til Noráci-møter i Havlíčkův Brod.

Her publiserer vi et utvalg bilder fra Norge og fra norske møter.

Kilde: Familiearkiv, Rýmařov.

Josef Knaps sønn bevarer, i Vrdy nær Čáslav, en unik arv fra farens opphold i den nordligste delen av Norge. Prøver av materiale han og datteren sendte oss via e-post, antydet allerede at de hadde nok av det hjemme. Imidlertid var det bare på besøket vi ble overrasket over rekkevidden og den enorme variasjonen i materialet.

Josef Knap ble utplassert i de nordligste hjørnene av Finnmark-regionen (falt inn under området kjent som Sápmi). I Berlin ble han, sammen med tjue tsjekkoslovaker, tildelt det tyske selskapet Otto Conrad med ansvar for bygging av infrastruktur i den nordligste delen av Norge på grensen til Finland. Reisen til destinasjonen tok nesten tre måneder, med mye ventetid i tyske transittleirer, i Oslo, i Trondheim og etter en lang reise med båt langs norskekysten.

Selskapet bygde veier i det indre av Finnmark og Troms, rundt Karasjok, Alta, Hammerfest og Nordreisa. Sammenlignet med andre tsjekkoslovaker som ble utplassert, ble arbeiderne stadig flyttet fra sted til sted. De jobbet for det meste på små, avsidesliggende steder. De oppholdt seg lengst i Sappen, Okself og Repparfjord, og det siste året flyttet selskapet dem til Lønsdal i Nordland.

Josef Knap var utdannet tømrer og brukte håndverket sitt i Norge både på jobben og for vennene sine. Han fant et vitnemål fra vennene sine i godset, der de takket ham i lavkonjunkturen for å lage de nødvendige verktøyene og andre ting til dem, spesielt kofferter.

Knap skrev en dagbok om den første delen av oppholdet i Norge. Det er også bevart et manuskript av notatene fra 1990-tallet, der han oppsummerer sine erfaringer fra oppholdet i Norge. Gården inneholder også en rekke trykte publikasjoner, en norsk-tysk krigsordbok og en samtaleguide for Wehrmacht-soldater. Han importerte turistbrosjyrer, kart, postkort og litografier fra Norge. Samlingen av tegninger av vennene hans er også fascinerende.

Fotografisamlingen dokumenterer rundt hundre unike bilder fra arbeid og fritid i Norge. Det er også portretter av venner og lokalbefolkningen. Bildene er spesielt verdifulle ved at de fanger miljøet der distribusjonene flyttet - byggeplasser, leirer og forskjellige bygninger og omgivelsene. Disse stedene forsvant for alltid etter krigen.

Bildene av innbyggerne i Finnmark er også fascinerende. Dette var lokale innbyggere - samer og Nora, så vel som krigsherjede mennesker - fanger og utenlandske arbeidere. Bildene av samene, som negativene er bevart på, fanger spesielt deres hverdag. Den samiske livsstilen knyttet til reindrift og særegne klær, samt deres karakteristiske fysiognomiske trekk, var et hyppig tema for interesse for utplasserte tsjekkoslovaker.

Gården er uvanlig omfattende, noe som indikerer at besøket hos Knap-familien som hadde nøye forberedt materialene, varte i over 4 timer. Behandlingen vil ta litt tid. Her publiserer han en del av det.

Vi sender også unike bilder til samiske og norske historikere. Vi tror at dette unike materiale vil appellere til dem akkurat som oss.

Kilde: Familiearkiv av J. Knap, Vrdy.

Benc-brødrene i Postřelmov i Šumperk-regionen har et flott fotoalbum med bilder fra Narvik og Engeløya, periodiske offisielle materiale og krigs suvenirer. Det er et minnesmerke over faren deres, Jiří Benc, som ikke fortalte mye om å bli tvunget til å bo i Norge til sine tre sønner og datter. De mottok ikke det meste av informasjonen før kort tid etter hans død på midten av 1990-tallet, da en invitasjon til å møte nordmennene kom.

Der lærte de av farens venner om skjebnen i Norge. Kunštátský, som jobbet på samme arbeidsplass på Engeløya, beskrev stedet og arbeidsmiljøet til sønnene sine i detalj. Han tegnet til og med en stue i en trehytte der de hadde bodd i nesten tre år, og markerte stedet på køyesengen der Benc sov.

Den eldste sønnen til Jiří Bence lette da etter de som var utplassert fra Šumperk. Han skrev flere avisartikler om Noráci-møtet og deres minner i lokalavisen "Moravský Sever".

Jiří Benc kom til Norge i desember 1942. Som utdannet gartner fikk han snart oppdrag med hagearbeid på arbeidsplassen - dette inkluderte kamuflasjen av ferdigstilte militære bygninger. Det å ta bilder i hemmelighet fanger arbeidet hans på Dietls batteri. Bildet, som også har negativet bevart, er virkelig eksepsjonelt, ettersom det var et strengt forbud mot fotografering på arbeidsplassen. Dette er blant annet grunnen til at de fleste av de bevarte fotografiene av tsjekkoslovaker hovedsakelig viser omgivelsene, naturen, gruppebilder eller innkvarteringsforhold.

I tillegg til periodebilder fra Engeløy, kan vi også finne rikt materiale fra møter i familiegodset. Videre bevarer denne eiendommen korrespondansen med Kunštátský og minnene til en annen stedfortreder, Karel Jirgl, om hjemtransport til hjemlandet. Et videoopptak av møtet i 2000 er også bevart.

En overraskelse for familien var innholdet i brevene skrevet på norsk, som vi oversatte for dem under vårt besøk. Da han kom tilbake, korresponderte J.Benc med sin norske kjæreste Erna Larsen fra Ofoten. I det overlevende konseptet betrodde han sine følelser og husket tiden de hadde tilbrakt sammen i Norge, men med den triste uttalelsen om at de sannsynligvis aldri ville møtes igjen. Hvem som skrev konseptet skrevet på norsk, er ikke helt klart for dem. I følge dem snakket ikke faren norsk.

Med vennlig tillatelse fra familien publiserer vi en fotografisk arv fra Norge. Takk for hjelpsom mottakelse og innlevering av materiale!

Kilde: Familiearkiv, Postřelmov.

Redigert av: Vendula V. Hingarová

I dag, 17. mai, feirer Norge nasjonaldagen. Vi bringer et utvalg av bilder fra den første feiringen etter krigen i Narvik og Trondheim, der flere hundre tsjekkoslovakker også deltok aktivt. Bildene kommer fra private samlinger i Tsjekkia.

Ved denne anledningen hilser vi våre norske venner og kolleger i Trondheim, Narvik, Oslo, Trondenes og Engeløy og i Praha.

Gratulerer med dagen!

 

Narvik, 17.5. 1945

Trondheim, 17.5. 1945

Kilde: Familie Holub, Luka nad Jihlavou; Ing. Jan Herian, CSc., Praha.

Hjelp oss med å lage biografiske historier til tvangsarbeidere i Norge

Databasen over tvangsarbeidere i Norge er ment som en levende database som i tillegg til grunnleggende data og ansattes registreringskort i Norge også inneholder annen informasjon. Vi vil gradvis publisere korte biografiske historier her om de tvangsinnsatte arbeiderne, samt periodefotografier og materiale fra perioden de ble utplassert i Norge og fra deres liv etter krigen.

Hvis du vil at far, bestefar, oldefar eller onkel skal ha sin historie i databasen, kan du kontakte oss. Vi ber vanligvis familien om grunnleggende biografisk og profesjonell informasjon og samt informasjon om familie. Basert på denne informasjonen og våre data vil vi behandle teksten i biografien, som vi vil berike - hvis tilgjengelig - med fotografier og andre dokumenter fra Norge.

Du kan for eksempel la deg inspirere av følgende publiserte personlige historier (fra 2. april 2021):

Antonín Holub (* 1919 - † 2010) ble født inn i en katolsk familie med fem barn i Luka nad Jihlavou. I 1935 gikk han i lære hos et malerfirma, hvor han jobbet til 1942. Han var midlertidig arbeidsledig, og av den grunn fikk han 3. november 1942 innkalling fra arbeidskontoret i Jihlava for å omskolere seg til Det tredje riket. I løpet av tre dager var han på toget til Berlin, der han fikk oppdraget å jobbe for Organisasjon Todt i Norge, Trondheim. Han ble tildelt det tyske malerfirmaet Hans Hemmer.

Josef Lébl (* 1922 - † 1991) ble født som den fjerde av seks barn til en bondefamilie i landsbyen Řitka (Praha Vest-distriktet). I 1939 utdannet han seg som forretningsguide og jobbet i en butikk nær Čumrdy i Černošice. 2. november 1942 ble han kalt, som mange av sine jevnaldrende, til å jobbe i Det tredje riket. En uke senere fant han ut i Berlin at han var tildelt det tyske selskapet Georg Wendel for å jobbe i Trondheim i Norge. Han kom dit en måned senere og jobbet som hjelpearbeider, senere som sveiser og luftventilatormontør. Selskapet, som ansatte fire tyske mestere og tjue tsjekkiske arbeidere, sendte ham på kortsiktige bunkerkonstruksjoner rundt Trondheim, men også til Hemne, Kristiansund og Ålesund. Han jobbet i Norge i nesten to år før han ble deportert fra Norge til Berlin i slutten av oktober 1944 sammen med andre tsjekkoslovaker. Han kom hjem, gjemte seg midlertidig og fant en jobb som skogsrbeider. Han befant seg tilsynelatende ved avhøret i Praha i Pankrác for en uttalelse.

Václav Bayer (* 1922 - † 1987) ble født i Bernartice nad Odrou nær Nový Jičín. Han utdannet seg til maler Hans fødested var annektert Det tredje riket etter München-avtalen. I april 1942 dro han på jobb i Norge. Han ble tildelt selskapet Adolf Betzel som opererte rundt Narvik. I september 1944 krysset han grensen til Sverige, der han tok kontakt med tsjekkoslovakiske autoriteter. 8. mai 1945 fløy han til Storbritannia og ble senere med i den utenlandske hæren. Han kom tilbake til hjemlandet i slutten av september 1945. Han ble løslatt fra militærtjeneste i januar 1946. Deretter jobbet han i Vagónka Studénka som en vellykket volleyballtrener. I 1977 ble han lam etter hjerneslag. Han døde i 1987. Etterkommerne hans bor nå i Studénka.

Oldřich Svoboda ble født 19. april 1921 i Třebíč. Vi ble nylig kontaktet av hans barnebarn fra Adamov nær Brno, som ønsket at vi skulle publisere hans korte biografi i anledning hans bestefars hundreårsjubileum av hans fødsel.

Svoboda og ytterligere 404 unge menn ble sendt til Norge i 1921 for tvangsarbeid. Det var høsten 1942. Han fikk i oppdrag å jobbe for selskapet Conrad og dro til de nordligste delene av Norge.

Svoboda skrev dagbok under oppholdet. Han beskrev den grusomme, men fantastiske naturen, men også forhold på arbeidsplassen, kontakt med lokalbefolkningen og generelt fremfor alt en rekke smertefulle opplevelser med tvangsarbeid. Han led av mangel på mat, en gang ble han og vennene reddet fra sult av en rein kjøpt av samiske gjetere. I hans memoarer kan vi også finne skisser av landskapet, dedikasjoner fra venner eller en beskrivelse av forskjellige små eventyr under den harde krigen.

Mens han var i Norge, ble sønnen født i Moravia, og da han kom hjem på ferie etter et år, giftet han seg med sin kjære kvinne Anežka. Ferien ble forlenget på grunn av medisinske komplikasjoner, og på vei tilbake til Norge ble han syk igjen, og tjenestemenn i Berlin sendte ham hjem for en liten bestikkelse. Han foretrakk å ikke komme tilbake til Norge, og gjemte seg sammen med broren sin (som også rømte fra tvangsarbeid) på foreldrenes gård, der de ventet ett år på slutten av krigen.

Svoboda etterlot seg unike skriftlige minner fra sitt smertefulle opphold i Norge. På 1980-tallet supplerte han dagboken med minner og fikk den omskrevet. Han ønsket å dele historiene sine fra Norge med publikum, og på slutten av 1980-tallet sendte han avisen til Brno Radio. Publiseringen mislyktes på det tidspunktet, så han sendte minst ett eksemplar til depotet til Union of Force Persons, som han var medlem av. Arkivet til Union of Forced People overtok senere Nasjonalarkivet i Praha, hvor Svobodas dagbok er lagret til i dag.

Svobodas barnebarn vil gjerne publisere bestefarens minner på trykk. Vi tror at denne intensjonen vil lykkes - dagboken er virkelig verdt det!

Svobodas familie ga oss et avskrift av dagbøkene for videre forskning, samt annet entall tidsmateriale og fotografier. Takk skal du ha!

Nedenfor publiserer vi noen utvalgte bilder av boet og en kort biografi om Oldřich Svoboda.

Periode-fotografier og materiale: Arkiv til familien til O. Svoboda, Adamov.

Redigert av: Vendula V. Hingarová

 

I Norge finnes det en god del dokumentasjon om de tsjekkiske Noráci. Det aller meste av papirene oppbevares på Riksarkivet og da i Organisation Todt-arkivet (RAFA-2188), som omfatter nærmere 450 hyllemeter. Her er det en arkivboks med betegnelsen E3e L0013, hvor Organisation Todts korrespondanse om de tsjekkiske arbeiderne er samlet. I tillegg er det kartotekkort over samtlige 1300 tsjekkere i to arkivesker, med arkivreferansene O7 L0042 og O7 L0043. Dette er de viktigste kildene. Organisation Todt-arkivet er stort og ikke like godt ordnet eller oversiktlig i alle ledd. Derfor kan det fortsatt ligge mer materiale om tsjekkerne som vi ennå ikke har oppdaget i dette arkivet, men i så fall er det spredt og neppe mye.

En god del papirer dokumenterer også repatrieringen av tsjekkerne i Norge, som ble gjennomført raskt i løpet av sommeren 1945. Disse papirene finner vi i andre arkiver på Riksarkivet, i Flyktnings- og fangedirektoratet, Direktoratets forløpere på sentralt hold (S-1682), Da, L0001, i Flyktnings- og fangedirektoratet, Repatrieringskontoret (S-1681), Db, L0008 og i Den norske militærmisjon (RAFA-3988), D, L0020a. Vi regner med at det også vil være mulig å finne noen dokumenter om denne repatrieringen i arkivene til Norges Hjemmefrontmuseum.

Emil Tůma fra Nová Paka kom tilbake fra tvangsarbeid i Narvik med en ny koffert. Den opprinnelige gikk i stykker, så han laget en helt ny i Narvik selv. Det manglende metallslottet og hengslene ble sendt til ham av familien fra okkupert Tsjekkoslovakia. Emils sønn holder fremdeles en Narvik-koffert i et familiehus i Nová Paka. Kofferten er full av krigsdokumenter, fotografier og familiekorrespondanse. Tůma Jr. dro til Narvik selv for noen år siden. Han ønsket å se og oppleve stedet hvor faren jobbet over to år og hvilke steder som var på bildene.

I slutten av januar 2021 inviterte han oss på besøk slik at vi kunne bruke materialene til videre forskning. Med tillatelse fra familien kan vi derfor bringe her et utvalg av visse fotografier og dokumenter.
.
Vi sender også bilder og dokumenter til våre norske kolleger for å avklare detaljer og steder.
.
Fotografier og dokumenter: familiearkiv M. Tůma, Nová Paka (Tsjekkia).

Dattera til Josef Lébl fra Praha-Vest holder farens koffert fra krigen på loftet i familiehuset. Den er full av minner fra Norge. Den inneholder postkort, bøker, kart, dagbøker og brev hjemmefra, til og med et bursdagstelegram fra hans norske venner adressert til en leir i Hemne nær Trondheim. En utrolig skatt! Unike materialer gir et unikt blikk på hverdagen, gleden og sorgen av tvangsarbeid i Norge. Vi takker fra hjertet fru Jarmila, Mr. Lébels datter, for å gi oss materialer for videre forskning!

 

Et profesjonelt kollokvium om temaet tvangsarbeid i Skandinavia ble planlagt 3. april 2020 på fakultetet for kunst, på Karlsuniversitetet i Praha. På grunn av pandemiske tiltak kunne ikke tsjekkisk-norske forskere møte og er utsatt til høsten 2020.

Siden tsjekkerne dro fra Norge sommeren 1945, har graven til Bohuslav Frk fra Jihlava sannsynligvis blitt helt glemt. Graven ligger på den tyske militære kirkegården i Trondheim i Havstein -distriktet. Den krigskirkegården ble grunnlagt i 1943 og ble et hvilested for flere tusen for det meste tyske Wehrmacht -soldater. Sivile tyske arbeidere og sannsynligvis også utenlandske arbeidere i Organisation Todt, de såkalte OT-m., ble også begravet her. Etter krigen ble kirkegården vedlikeholdt av lokale myndigheter og tyske foreninger. Restene av tyske soldater fra mange steder i Trøndelag ble også flyttet hit.

Den tyske kirkegården ligger i kort avstand fra den protestantiske kirken Havstein kirke og er omgitt av en sivil kirkegård.

Fra dagbokoppføringer og fotografier til tsjekkiske tvangsarbeidere, som nylig ble gitt oss av etterkommere til Noráci, har det blitt bevart informasjon om flere avdøde tsjekkere som ble begravet i Trondheim. Vi kjenner navnene og datoen av begravelsen, og vi vet at de stort sett døde som følge av en arbeidsulykke. Arbeidskortene til de døde arbeidere i den sentrale filen til Organisation Todt -ansatte på Riksarkivet i Oslo ble utrangert.

På periodebilder som ble tatt på dagen av Bohuslav Frk begravelse, ser vi trekors og hvite steiner som grenser til gravene. Krigskirkegårdens nåværende utseende tilsvarer imidlertid ikke dette. Det var også grunnen til at vi søkte andre steder også. På et stort område på den tyske kirkegården er det steinheller plassert i gresset. Det er hundrevis av dem, og de inneholder navnene på to begravde. Mange inskripsjoner ble ødelagt gjennom tida.

Gravplaten til en tsjekkisk arbeider ble oppdaget på et sted der gravsteiner fremdeles er lesbare. På gravplaten står OT.-m. Bohusslaus Frk 17. 8. 1921 - 9. 1. 1944.

Han ble født 1921 og for en måned siden har hundre år gått siden hans bursdag.

Vi vil gjerne publisere et bilde av graven her, da og i dag.

Takk til familiene som ga oss materiale fra sine slektninger i Norge. Takket være dem var vi i stand til å finne graven til Bohuslav Frk i Trondeim etter mange tiår.

Og også for å hedre, i det minste symbolsk, hans minne.

I september 2019 møtte forskerne Herr Švec fra Havlíčkův Brod som organiserte møter med tsjekkoslovakere - Noráci - etter 1989. Det siste møtet fant sted i 2005. På møtet delta de som ble sendt til Norge under krigen og deres familiemedlemmer. Herr Švec oppbevarer fremdeles en rekke dokumentasjonsmaterialer fra møter, periodefotografier og skrevne minner i sin personlige arkiv.

Den 15.2. 2021 fikk vi mulighet til å møte familien fra Praha-Stodůlky som ga oss bilder av Herr Jan Herian som ble sendt til Norge. Først jobbet han for Hermann und Schafel i Narvik og ble etter seks måneder sendt til Harstad for å jobbe på Trondenes festning. Der bygde tyskerne batteriet Theo og bunkere som en del av Atlanterhavsmuren. Hundrevis av arbeidere fra det okkuperte Europa, så vel som russiske krigsfanger, ble utplassert for å bygge denne festningen. Etter krigen vendte utenlandske arbeidere tilbake til Narvik, der de feiret krigens slutt og den norske nasjonaldagen 17. mai. De ble repatriert til hjemlandet sitt på slutten av sommeren 1945.

Vi takker familien for materialet. Her deler vi bilder, inkludert navnene på vennene som Mr. Herian tilbrakte nesten tre år i Norge med.

(Kilde: Arv etter Ing. Jan Herian, CSc., Praha)

I midten av oktober 2020 mottok vi en e-post fra Jaroslav Buchtík fra sør Tsjekkia: "Hei, faren min ble tvangsendt til Norge, jeg har skannet noen bilder fra  hans arv ... Det handler om 170 bilder.  Jeg sender hvis De er interessert."

Det viste seg at det var bilder fra Narvik og omegn.  Fotosamlingen kartlegger Narvik de første ukene etter krigens slutt. De dokumenterer livet til de frigjorte tsjekkoslovakene (som organiserte fotballkamper, turer og ruslete rundt med lokale venner og venninder). Bildene registrerer også hverdagen i Narvik like etter krigen og den omkringliggende naturen som tsjekkerne fant så fascinerende. Flere hundrede tsjekkoslovaker ble tvangsendt til Nord Norge i desember 1942 for å jobbe på tyske byggeprosjekter der. Ved frigjøringen befant108 tsjekkiske arbeidere seg i Narvik. Den 20. juli 1945 ble de sendt sørover og senere repatriert til Tsjekkoslovakia. To tsjekkere ligger begravet på Narviks kirkegård.

Vi vil gjerne få takke Jaroslav B., som sendte bildene til den tsjekkiske forskningsgruppen. Vi har sendt dem videre til våre norske kontakter og til Narviksenteret for å hjelpe oss med å identifisere de enkelte stedene.

Bilder fra Narvik og omegn. Mai-juli 1945. 

 

Narviks beboere. Mai-juli 1945. 

Tsjekkoslovakiske tvangsendte i Narvik etter krigen. Mai-juni 1945. 

(Fotograf: Jar. Buchtík)

(Privat arkiv til familie Buchtík, Tsjekkia)

 

Gradvis legger vi til oversettelser fra den tsjekkiske siden.

En stor takk to Thor Henrik, vår tidligere norsk lektor ved Skandinavistikk ved Karlsuniversitetet i Praha. Han er bosatt i Tsjekkia, og i sin fritid hjelper han oss med norsk og engelsk side.

Temaet tsjekkiske tvangsarbeidere i Norge ble utdypet av studenten Gabriela Králová ved Karlsuniversitet i hennes bacheloroppgave, som hun forsvarte under den endelige statseksamen i begynnelsen av september 2020. Oppgaven er skrevet på tsjekkisk. Bacheloroppgaven setter tsjekkiske "Noraci" inn i en bredere historisk kontekst knyttet til den andre verdenskrig. Arbeidet hennes gir et omfattende bilde av førkrigstiden og det tyskokkuperte Norge og diskuterer grunnleggende begreper som som tvangsarbeid og Totaleinsatz. På grunnlag av arkiver, tilgjengelige og nylig oppdagede kilder og spesielt personlige beretninger, undersøker Gabriela de ufrivillige tsjekkiske arbeidernes leve- og arbeidsforhold. Bacheloroppgaven, som har tittelen Češi totálně nasazení na nucené práce v okupovaném Norsku za druhé světové války, vil  være tilgjengelig i det digitale arkivet til Karlsuniversitetet i Praha. På grunn av dets store potensiale har Gabriela bestemt seg for å arbeide videre med dette temaet i sin masteravhandling.

I oktober 2015 forsvarte Gunnar D. Hatlehol sin doktoravhandling «Norwegeneinsatz 1940-1945. Organisation Todts arbeidere i Norge og gradene av tvang» ved NTNU. Den fikk en svært bra bedømmelse av komiteen og var sluttresultatet av over tre års arbeid, der mye baserte seg på arkivstudier i Norge, Sverige og Tyskland. Doktoravhandlingen var den første samlede fremstillingen av arbeidskraften som Organisation Todt brukte i Norge. I mellomtiden har Gunnar besøkt nye arkiver og holder nå på med en omfattende bok som vil ta for seg alle Tysklands fanger og tvangsarbeidere i Norge under krigen.

Et av kapitlene i boken omhandler tsjekkerne. Selv om han allerede har gravd frem ganske mye dokumentasjon om de tsjekkiske tvangsarbeiderne, håper han å finne enda mer. For Gunnar ønsker å gjøre et norsk publikum bedre kjent med mennene som kalte seg Noráci og han blir derfor glad hvis noen der ute vil gjøre ham oppmerksom på ukjente beretninger om de tsjekkiske tvangsarbeiderne.

Som en del av et kurs om tsjekkisk-skandinaviske relasjoner ved fakultetet for kunst, på Karlsuniversitetet, skrev studenten Gabriela Králová en rapport om den oppdagede dagboka til en av tvangsarbeiderne. Vi publiserer rapporten her:

"Notater fra tvangsarbeidstida" eller en nærmere titt på historien om Jan Novotný

Som tittelen antyder, er dette en bevart notatbok for en av de tvangsutskrevne tsjekkerne, som for tiden fungerer som en unik informasjonskilde, som vi rapporterte på nettstedet her i begynnelsen av desember. Imidlertid vil vi nå undersøke det nærmere.
Når en ting av lignende art faller i hendene på en historiker, kan man snakke direkte om en sensasjon, enn si i hendene på en "grønn historiker" som meg. Tilfeldigvis klarte jeg å finne dagboken i løpet av november i fjor, da vi snakket med klassekameratene mine, blant annet om bacheloroppgavene våre, mens jeg ventet en time på Institute of Germanic Studies. "Mine" tsjekker ble tvunget til å jobbe i Norge under andre verdenskrig av tvunget en av vennene deres, hvis slektning angivelig jobbet et sted i nord under krigen. Og at de sier at de har en bevart dagbok på bakken. Vi ble enige om å bringe det til meg, men jeg hadde ikke mye håp. Men som det sies å si, er sjansen en idiot. Da jeg sammenlignet navnet Jan Novotný på notatblokken med den distribuerte databasen, samsvarte dataene. Mine herrer! Og så begynte den nesten glemte historien om en av de utplasserte, som ufrivillig var involvert i nazismaskineriet, å bli skrevet. Han registrerer nøye sine observasjoner og erfaringer, og representerer ikke bare smertefulle øyeblikk, men også gledelige øyeblikk med venner, skjønnheten i norsk natur og møter med lokalbefolkningen. La oss se nærmere på deler av hans "tvangseventyr" i form av noen utdrag fra en dagbok.

27. november 1942, i transittleiren i Szczecin, får Jan Novotný vite at han vil bli sendt lenger nord, til Norge. Dette ble fulgt av forberedelse for avreise og deretter selve reisen, som er nøye dokumentert.

På slutten av dagboka beskriver Jan Novotný en liten tur til en nærliggende øy, som han tok med vennene sine.

De vedlagte eksemplene viser at turen til det fjerne Norge var ganske vanskelig, i noen øyeblikk mistet de tvungne "passasjerene" livet. På den annen side var den første kontakten med lokalbefolkningen trolig en hyggelig overraskelse i et helt fremmed, tyskdominert land. Den siste passasjen som beskriver turen til den omkringliggende naturen virker faktisk ganske som en idyll, som om det ikke var en livsfarlig plikt for imperiet i det hele tatt. Samtidig representerte disse lykkeligere øyeblikkene med venner absolutt en mulighet til å unnslippe, i det minste en stund, fra hverdagens virkelighet, som ikke endte i det harde Norge, langt hjemmefra

Samarbeid fra overlevende er avgjørende når det gjelder forskning av lignende art. Jeg vil takke Markéta Frejlachová og hennes slektninger for muligheten til å gi dagboken og samtykke til utgivelsen.

Gabriela Králová, student på Karlsuniversitetet

Siden midten av september har det tsjekkiske teamet vært på forretningsreise i Trondheim, Norge. Sammen med sine norske kolleger dro de ut for å finne stedene der tsjekkerne ble tvunget til å bo og arbeide.

Under krigen ble Trondheim arbeidsleir brukt til å huse opptil 5000 utenlandske arbeidere fra okkuperte europeiske land. Det lå i nærheten av byen i distriktet Strinda. Leiren hadde samme navn og var delt inn i 12 mindre brakkeleirer. Over tusen fem hundre tsjekkiske arbeidere gikk gjennom dette stedet (spesielt transittleir nr. 12, den såkalte Durchgangslager).

I dag er Strinda en av bydistriktene i Trondheim og heter Strindheim. Det er praktisk talt ingen synlige tegn på arbeidsleiren i dag. Bare boliger til tyske soldater har blitt bevart. Området har blitt fullstendig omgjort til et boligområde de siste tiårene.

Vi ble ledsaget til stedet for den tidligere Strindaleiren av norske kolleger, historikere prof. Hans Otto Frøland og dr. Gunnar D. Hatlehol fra NTNU.

Flere hundre tsjekkere jobbet i Trondheim havn på byggingen av ubåtbunkeren Dora I. og Dora II. Det mest fysisk krevende arbeidet foregikk på utgravningen av ubåtbunnen, hvor arbeiderne ble senket i en jernkasse under havnivået. Ubåtbase Dora I. sto ferdig i midten av 1943, og fortsatte deretter på base Dora II. som imidlertid forble uferdig. De monumentale basene, som hadde betongvegger opptil 3,5 m brede, tjente den norske marinen etter krigen. Det ble gjort forsøk på å fjerne den, men rivingsarbeidet var ikke vellykket for den uknuselige armerte betongkonstruksjonen. En del av Dora I. ble solgt til private operatører på 1960 -tallet, og en del brukes som by- og distriktsarkiv.

Den ytre delen av den tidligere bunkeren er tilgjengelig for besøkende. I nær fremtid er det planer om å bygge om deler av denne havnen til en moderne teknologisk-industriområde. Det pågår for tiden diskusjoner mellom byens tjenestemenn og utviklere om hvordan nettstedets krigshistorie skal bevares.

For de fleste i Trondheim er den tidligere tyske basen i Dora assosiert med en rekke myter. Det sies at kroppene til krigsfanger er begravd i fundamentene.

 

Vendula. V. Hingarová

Riksarkivet i Oslo har omfattende materialer fra de tyske okkupasjonsmyndigheter fra 2. verdenskrig, bl. an. sentral kartotek over tvangsarbeidere fra utlandet som ble sendt til Norge. Kartoteket innehodler 1534 personlige kort fra Protektoratet for Böhmen og Moravia, som til sammen registrerer 1366 personer. Mennene var  født mellom 1890 og 1924. Under teamets arbeidsmøte i begynnelsen av oktober 2020 i Oslo ble filen studert og arbeidskortene til tsjekkiske arbeidere ble skannet. Vi vil gjerne gjøre kortene tilgjengelige på dette nettstedet. Vi forhandler om tillatelsen fra Riksarkivet i Oslo.

Vårt prosjekt om tsjekkisk-norske krigsforhold ble presentert 6. mars 2020 på en vitenskapelig konferanse i München som en del av det 26. møtet med forelesere i tsjekkiske studier. Arrangementet deltok av over 60 eksperter fra Tyskland, Tsjekkia og Slovakia. Møtet ble organisert av Collegium Carolinum Science Center i München. Vårt bidrag på tysk kan lastes ned her. Det vil også bli publisert på Collegia Carolina-nettstedet i Exposé-delen.

22. mai 2021 klokka 20.05 sender ČRo Plus premiere på et program om tsjekkere i Norge under andre verdenskrig. Du vil bli kjent med en rekke samtidige sammenhenger, og du vil også høre en rørende lesing av brev skrevet av arbeidere fra Norge til deres familier. Forskningsteam vil følge deg, og til slutt vil den norske ambassadøren i Tsjekkia holde tale.

Det en times lange programmet ble utarbeidet av dokumentarfilmskaperen Lucie Kopecká.

Reprisen til programmet kan høres dagen etter, søndag 23. mai 2021 klokka 11.05.

Tsjekkiske Radio Plus (Český rozhlas) forbereder et program om tsjekkoslovakiske tvangsarbeidere i Norge. Det nesten tre timers programmet vises i begynnelsen av april og mai 2021.

På filmopptaket ved FF UK deltok forskerne dr. Vendula V. Hingarová og dr. Zdenko Maršálek som presenterte nye innsikter fra internasjonalt prosjektsamarbeid. Bildet viser en publisist L. Kopecká fra Den tsjekkiske radioen og fru J. Kodýmová, hvis far ble satt ut i to år i Trondheim.

Som en del av kurset om tsjekkisk-skandinaviske relasjoner leter Karlsuniversitetet-studentene etter skjebner til tsjekkiske tvangsarbeidere. Simona Kloučková leter etter informasjon om menn med etternavnet Svoboda, Václav Křenek etter å ha blitt sendt til Norge fra Sør-Böhmen. Tamara Čekelská leter etter menn med slovakisk opprinnelse. Vendula Hojková valgte å lete etter menn som ble født samme dag som henne. Gabriela Králová leter etter venner av Jan Šefl fra Hvožďany og Jan Novotný som skriver om dem i sine rapporter fra tvangsarbeid i Trondheim.

Liste over Noráci vi leter etter ved Karlsuniversitetet:

1) "Svoboda" (ansvarlig Simona K.)

Svoboda Anton (1923, Chlistov)
Svoboda Frantisek (1921, Pacetluky)
Svoboda Jiří (1922, Praha)
Svoboda Oldrich (1921, Trebic)

Svoboda Rudolf (1921, kald)
Svoboda Stanislav (1921, Hrotovice)
Svoboda Vladimir (1921, Zbraslav)
Svoboda Vlastimil (1922, Liboun)

2) Venner av Jan Šefl og Jan Novotný (ansvarlig Gabriela K.)

Manda, Josef (1922, Bližná - Uherský Brod)
Novotný, Jan (1923, Nový Kostelec - Tábor)
Nosek, Ludek (1922, Dobrichovice u Prahy)
Pileček, Karel (1922, Bechyně)
Pistulka, Jan (1921, Hrachovice - Tábor)
Plavec, Jaroslav (1914, Knezice)
Jonak, Rudolf (1917, Policka)
Žák, Bohumil (1921, Chlum / Hlinsko - Chrudim)

3) Født samme dag (ansvarlig Vendula Hojková)

Blatak, Frantisek (1908, Vrbatky)
Cermak, Stanislav (1922, Vamberk)
Jirka, Jan (1921, undertøy)
Kročil, Jan (1922, Lopenik)
Nyrepose, Adolf (1912, utsikt? (Frauenthal)
Seiler, Miroslav (1921, Hředle)
Žatecký, Alois (1910, Hradisko, Kroměříž-distriktet)
Viktorin, Antonin (1922, Bohuslavice)

4) Noráci fra Sør-Böhmen og kanskje til og med slektninger (ansvarlig Václav Křenek)

Gruvearbeider Wenzek (1921, Tallinn)
Kadlec Wenzel - (195. 9. 11, Zwíkov)
Krenek Anton - (19 18, Wojtechov)
Miloslaus Zika - (1922, České Budějovice)
Sedlar Jaroslav - (1921, Olomouc)
Steyskal Karl - (1924, Ceske Budejovice)
Svarc Thomas - (1920, Habri)
Viturka Ludwik - (1917, Újezdec)

Fant du navnet til din slektning eller bekjent? Kontakt oss på e-posten vår: noraci@ff.cuni.cz.

Vi kan sende deg en pårørendes arbeidskort og gi ytterligere informasjon om hans skjebne i Norge.

 

Bildet i artikkelen ble tatt under vår online konsultasjon, der vi rapporterte om fremdriften i letingen etter Noráci.

(25-5-2020 / Praha-Liberec-Hrusice-České Budějovice-Řevnice-Ålesund)

 

 

I september 2019 møtte tsjekkiske forskerne Ivan Švec fra Havlíčkův Brod, som organiserte oppsamlinger av tidligere tvangsarbeiderne (Noráci) etter 1989 som organiserte seg i en forening. Det siste oppsaming fant sted i 2005. Oppsamlingene deltok mellon 40 til 60 tidligere tvangsendte og deres familiemedlemmer. Ivan Švec beholder fremdeles foreningsarkiv.

Etter krigens slutt i Norge ble tsjekkoslovakker konsentrert i konsentrasjonsleirer for såkalte displaced persons. De ventet på instruksjoner fra tsjekkoslovakiske repatriasjonsembedsmenn, som i samarbeid med lokale og allierte myndigheter sørget for overføring til Midt-Norge og senere til Oslo. Tsjekkoslovakerne, strandet i Nord-Norge, ventet på repatriering i to måneder og kom hjem i september 1945, fem måneder etter krigens slutt. Mange har tilbrakt nesten tre år i Norge.

Listen over repatrianter bekrefter at 235 tsjekkoslovakker jobbet i og rundt Narvik på slutten av krigen, hvorav halvparten arbeidet enda lenger i nord i Moen nær Bardurfoss. Noen av disse opplevde tysk evakuering fra den nordøstlige delen av Norge før den fremrykkende sovjetiske hæren.

Listen over transporter fra Narvik og Moen kommer fra et privat arkiv i Havlíčkův Brod.

På slutten av januar besøkte oss sønnen til Zdeněk Opl på Filosofiske Fakultet i Praha. Han tok med oss ​​bilder av farens tvangsopphold i Trondheim og Hattfjeldal for forskningsformål, samt periodiske materialer, personlige notater og minner etter krigen. Fascinerende og sjelden skrevet arv!

Zdeněk Opl (født i Praha i 1922) ble tildelt å jobbe for Tredje Rike fra november 1942 og jobbet i havnen på bygging av ubåtbunker Dora I. i Trondheim. Etter noen uker ble han overført til mindre fysisk krevende arbeid som hjelpestab til arbeidsleiren Strinda i utkanten av Trondheim på grunn av helsemessige årsaker. I midten av 1943 ble han sendt som matleverandør til en arbeidsleir, 100 km fra Trondheim. Tyskerne bygde bunkere der i den tidligere Brettingen-festningen og 80 sivile arbeidere (foruten tyskerne, nordmenn, belgiere og tsjekkoslovakker) samt 60 serbiske krigsfanger ble utplassert der.

I 1944 ble  Opl overført til en arbeidsleir i innlandet, til bosetningen Hattfjelldal. Der planla tyskerne å bygge en fabrikk for vedbensin til å kjøre biler. Opl ankom med en gruppe på 11 tsjekkoslovakker som sammen med 60 arbeidere fra Polen og Frankrike, og senere med andre krigsfanger, bygde en fabrikk.

Hattfjelldal ligger nær den svenske grensen. Dusinvis av utsendte arbeidere prøvde å rømme. Opl klarte ikke å unnslippe, heldigvis fant tyskerne ikke ut at han ble forsvunnet i en dag. Han led av en rekke helseproblemer på grunn av fysisk krevende arbeid og tunge frost (-42 °C) og ble behandlet i flere uker på et eksternt militærsykehus i Mo i Rana.

I november 1944 ble Opl sendt hjem med medisinsk permisjon. Derfra ble han igjen kalt til tvangsarbeid i Tredje Rike etter en måned. Han kom aldri tilbake til Norge og tilbrakte julen på sin nye arbeidsplass i nærheten av Berlin. I begynnelsen av 1945 klarte han å forhandle om hjemreise med Todt-myndighetene av helsemessige årsaker.

Informasjonen kommer fra etterkrigsnotatene til Opl som han skrev i 1952 for kronikken til landsbyen Vrané na Vltavou.

Vi publiserer bildene  med samtykke fra familien.

Kilde: Privat arkiv av Z. Opl` sønner.

Det siste besøket fra 10-dagers reisen til etterkommerne av de utsendte førte til Øst-Böhmen. Sønnen til Ladislav Moravec bor i Borohrádek i distriktet Rychnov nad Kněžnou. I familiens hus, etter faren, bevarer han en omfattende fotografisamling og skriftlig arv fra krigen over polarsirkelen. Ladislav Moravec, opprinnelig fra Rohozná ved Boskovice, ble tildelt arbeid i Norge i begynnelsen av året 1943. Reisen hans førte til Narvik, der han og 15 andre tsjekkoslovaker ble tildelt et forsamlingsselskap. De jobbet hovedsakelig i Harstad og Trondenes.

Gården inneholder en dagbokinnføring av reisen fra protektoratet til Trondheim, et minnesmerke med innvielse fra venner og en rekke periodeskjemaer - postkort, turistbrosjyrer og to hundre periodefotografier. De viser steder og arbeidsplasser, gruppeportretter og individuelle portretter og øyeblikk. Noen av bildene er fra perioden etter frigjøringen i Narvik, da tsjekkerne ventet i mange uker på hjemsendelse. En annen del av bildene består av innkjøpte fotografier som dokumenterer sjøslaget ved Narvik fra 1940 (torsos av fly, sunkne skip, ødelagte bygninger osv.).

Vi takker sønnen Moravec og hans kone for en varm velkomst og for å gi forskningsmateriale.

I familiearkivet, Borohrádek.

 

Redigert av: Vendula V. Hingarová

Ved årsskiftet 1942 og 1943 passerte over 1300 utplasserte tsjekkere gjennom Trondheim i Midt-Norge. En del av dem ble værende i Strindaleir i flere uker og gikk lenger nord, forbi polarsirkelen.

En tredjedel av tsjekkiske arbeidere, dvs. rundt 300 mann, ble tilsatt å jobbe i Trondheim. De jobbet på byggeplasser i havnen. Dette var også tilfellet med tsjekkerne som ble tildelt selskapet Poprah som var involvert i byggingen av ubåtsbasen. Den største gjenstanden til basen ble bunkeren Dora I. Armert betongdokk, som kunne gi ly for opptil seksten ubåter.

Vi har mest informasjon om en gruppe tsjekkere som jobbet for det tyske selskapet Georg Wendell. Det utførte elektriske installasjoner og sørget for sveisearbeid for andre konstruksjoner. I tillegg til den tyske sjefen jobbet i dette selskapet 22 tsjekkere og flere russiske krigsfanger. Fra dokumentene og fotografiene som er gitt oss av de fire familiene til etterkommere, som vi takker, kan vi godt rekonstruere deres liv der.

Tsjekkerne jobbet en ti timers skift her og bodde i en arbeidsleir der de også spiste. De fikk bevege seg fritt rundt i byen etter jobb. Livet i Trondheim tilbød unge arbeidere mange andre sosiale og kulturelle aktiviteter, noe som fratok dem som ble tildelt arbeid utenfor byen. Tsjekkerne opprettet kontakter og bekjente med lokale nordmenn og jenter, gikk på kino og kunne av og til kjøpe mat og småting fra lønnen deres i byen. De organiserte også sine egne fester.

Den største faren de opplevde var sannsynligvis bombingen av byen, der også flere arbeidere døde.

Flere ganger i året ble de sendt på flere ukentlige montasjer til de omkringliggende havnene, der de også bodde i leirer.

Noen av arbeiderne ble trukket fra Trondheim til Tredje rike høsten 1944, de fleste av dem satt ut til slutten av krigen i byen. Den tsjekkiske gruppen fra Wendell dro til Oslo umiddelbart etter frigjøringen. Her ventet de ikke på en felles retur til Tsjekkoslovakia, som ble organisert av tsjekkoslovakisk hjemreisetjenestemenn, men sluttet seg til den sovjetiske hjemtransporten alene. Etter to måneder med tøff reise gjennom Russland, vendte de hjem. Da de kom tilbake, korresponderte mange med norske venner.

Bilder og dokumenter kommer fra boet til J. Lébl, J. Pták, J. Řehoř og andre.

Marsutgaven av tjeskkisk historisk tidskrift "Dějiny a současnost" er nettopp utgitt. Teamet vårt deltok i utarbeidelsen av tematiske artikler om tvangsarbeid for Det tredje rike. Artikkelen "Utover polarsirkelen" kommer med de første resultatene om tsjekkerne i Norge under andre verdenskrig. Artikkelen "Fra Todts organisasjon til den tsjekkoslovakiske hæren" handler om rømming ut fra totaleinsatz, blant annet fra Norge. En oversikt over marsutgaven er tilgjengelig på bladets nettsider.

(Teksten om tsjekkere i Norge deles på Facebook-siden til Dějiny a současnost)

 

En serie forelesninger om forhold mellom Tsjekkia og Skandinavia under andre verdenskrig begynnte den 4. 3. 2020 på Karlsuniversitetet i Praha. Foredragene ble ledet av medlemmer av et forskerteam som fokuserer på spørsmålene av tvangsarbeidere i Norge. Forelesninger tilbød som en del av et valgfag for studenter ved Skandinavistikk i Praha.

Riksarkivet i Oslo har et omfattende materiale fra den tyske okkupasjonsmakten i Norge under den andre verdenskrig, blant annet et kartotek over sivile arbeidere som ble sendt til Norge, ufrivillig eller frivillig. I kartoteket finnes det 1534 kartotekkort på totalt 1366 personer fra Protektoratet for Böhmen og Moravia, Disse mennene ble født mellom 1890 og 1924. Under forskergruppens arbeidsmøte i begynnelsen av oktober 2020 i Oslo ble materialet studert og kartotekkortene til de tsjekkiske arbeidere skannet.

Filozofická fakulta
Univerzita Karlova
nám. Jana Palacha 1/2
116 38 Praha 1
envelope-ophone