Ved slutten av krigen ble tvangsarbeiderne sammen med andre utlendinger samlet i oppsamlingsleire. Tvangsarbeiderne hadde status som „displaced persons“.  I leirene ble de identifisert av tsjekkoslovakiske offiserer fra den tsjekkoslovakiske London- exil regjeringen. Offiserene garanterte tsjekkoslovakenes hjemsendelse. Gjennom sommeren 1945 ble flere hjemtransporter til Tsjekkoslovakia effektuert fra Norge.

Repatrieringen inkluderte omtrent 800 tsjekkiske tvangsarbeidere og omkring 3.000 tsjekkoslovakiske borgere som hadde vært i Wehrmachts tjeneste. Hjemreisen foregikk med tog til Oslo, så båt til Danmark eller Tyskland, og deretter med tog hjem. Noen få, og spesielt de som hadde inngått ekteskap, ble fraktet med fly til Belgia og så tog hjem. De fleste kom hjem i september og de siste i november 1945.

Ludvík J. Halásek fra Havířov beskrev hjemreisen slik:

"Togreisen fra Trondheim til Oslo foregikk med dans og musikk. Flere hadde instrumenter med seg og laget orkestre.  På hver stasjon var det nordmenn som hilste oss. Det ble i forkant varslet hvilken stasjon toget skulle stanse på, og der ble vi hyggelig mottatt av nordmenn. På vognene var det skrevet:  Leve Tsjekkoslovakia! Leve Norge!“