Det er én ting som de tsjekkiske tvangsarbeiderne alltid understreker i tale og skrift, og det er det vennskapelige forhold til nordmennene. Flere fortsatta å skrive brev til sine norske venner etter krigen.  I 1980-årene, da de fleste var i ferd med å bli pensjonister, begynte de å organisere sammenkomster og kalte seg for „NORACI“.

Etter 1989 økte treffvirksomheten. Det var sammenkomst hvert år, oftest ved Rozkoš-vannet, senere i Havlíčkuv Brod. Flere enn femti av de tidligere tvangsarbeiderne var med sammen med sine familier. Også Den norske ambassaden var invitert. Sammenkomstene begynte alltid med gudstjeneste med den katolske presten Josef Prášek, som som ung teolog sammen med tre seminarister også var i Norge på tvangsarbeid. På jubileumssammenkomsten i 2000 var også den norske ambassadøren og den norske militær-attasjéen til stede.

Den siste sammenkomsten med Noráci-ene fant sted i Havlíčkuv Brod i 2005. Da hadde de fylt 80.