Ved begynnelsen av andre verdenskrig håpet de skandinaviske landene å kunne bli stående utenfor konflikten og forbli nøytrale som under første verdenskrig. Imidlertid hadde Danmark og Norge stor strategisk betydning for Tyskland, og begge landene ble derfor besatt i løpet av to vårmåneder i 1940.
Tyskerne hadde planlagt at Norge skulle spille en spesiell rolle i byggingen av Det nye Europa. „Festung Norwegen“ skulle beskytte Det tyske Riket mot blokade fra sjøen og også tjene som flåte- og flybase for Nordsjøen og arktiske områder. I tillegg skulle det bygges en jernbanelinje fra Trondheim til Narvik, som senere skulle fortsette helt til Kirkenes. Narvik var viktig ettersom svensk jernmalm av høy kvalitet ble transportert hit. Og jernmalmen var viktig for tysk krigsindustri. Jernbanelinja i Finnmark skulle sørge for varetransport og senere tjene tyskerne ved angrepet på Murmansk.
Fra okkuperte Tsjekkoslovakia til Norge
Det viste seg snart at tilgangen på arbeidskraft var helt utilstrekkelig for de tyske planene. Allerede det første okkupasjonsåret ble det bestemt å sende utenlandske arbeidere til Norge. Våren 1942 tok Einsatzsgruppe Wiking, en avdeling av den paramilitære organisasjonen Todt, kontakt med Berlin for å få tilsendt utenlandsk arbeidskraft til bygging av forsvarsverker langs kysten. I desember samme år kom den første transporten med tsjekkiske unge menn fra Protektoratet til Norge.
Forespørselen om ekstra utenlandsk arbeidskraft til det tysk-okkuperte Norge kom da tvangsarbeits rekrutering i Protektoratet allerede gikk for full maskin. Høsten 1942 ble 1921- og 1922-årgangene innkalt og en del av dem ble sent nordover.
Allerede i tyske oppsamlingleire i Tyskland fikk tsjekkiske arbeidere greie på at de skulle til Norge. Det var der de endelig ble utplukket etter administrativt arbeid og helseundersøkelser. Bare de sterkeste ble sent nordover.
